1 199 milliarder til jernbanen?

I disse dager krangler partiene om konkurranseutsetting av togtrafikken. Tenk hvis vi heller kunne fått en krangel om hvor mange ganger vi skal doble jernbanebudsjettet.

27. november 1909 ble Bergensbanen åpnet. Den kostet et helt statsbudsjett og innebar en samferdselsrevolusjon mellom øst og vest. Mer enn hundre år etter er det samlede togbudsjettet på 1.8 % av statsbudsjettet, det til tross for at det ligger store prosjekter inne og at vedlikeholdsbudsjettet skal være økt med 50 %.

Totalt bruker staten 21 milliarder på jernbaneformål i år. Av et statsbudsjett på 1199 milliarder, er det forsvinnende lite. Mens flytransporten stort sett er selvfinansierende pga taxfree og landingsavgifter og veitrafikken har bompenger, står jernbanen igjen med det staten er villig til å spytte inn. Paradoksalt nok bruker staten mer på veinettet enn på jernbanen som ikke har andre finansieringskilder enn staten.

Regjeringen skal snart legge frem endringer i driften av togtransporten i Norge. I følge tillitsvalgte Aftenposten har snakket med, skal alt som ikke har med persontrafikk på tog å gjøre(eiendom, gods, buss mm) tas ut av NSB. Deretter skal driften av togtrafikken ut på anbud. Jernbaneverket omgjøres til en direktorat og vil også bli eier av det som i dag er NSBs togsett og togverksteder.

Selv om de aller fleste ansatte i NSB gjør en strålende jobb for oss reisende, er det god grunn til å tro at en konkurranseutsetting kan ha mye for seg. Se bare hva som har skjedd med bussdriften i fylket vårt. Etter at anbudene kom har fylkeskommunen fått enorme innsparinger som man har brukt til å øke ruteproduksjonen.

Likevel blir debatten om konkurranseutsetting og restrukturering av NSB noe uinteressant sammenlignet med det potensialet som ligger i jernbanen dersom man viser større økonomiske muskler. Av hensyn til andre viktige budsjettposter og hva som er praktisk mulig, kan man neppe mangedoble dagens budsjetter. Men hvorfor kan vi ikke snart få se politikere som foreslår en dobling? Eller en tredobling?

Det er neppe nødvendig å nevne det, men tog kommer best ut på nesten alle parametre. Det er miljøvennlig, komfortabelt, effektivt for de reisende og lite arealkrevende. Men det er dyrt. Veldig dyrt. For et langstrakt land med byer som kveles av forurensing er toget likevel en helt nødvendig investering. Alternativet er verre.

I Bergen kan vi glede oss over at man endelig er i gang med å bygge dobbeltsporet i Ulriken. Det er på høy tid at det kommer investeringer på Bergensbanen. I følge Rådgivende Ingeniørers Forening, er 65 prosent av norsk jernbane eldre enn 100 år. Bergensbanen skal ikke være noe unntak. På østlandet er de litt mer vant til tog-investeringer og nå planlegges flere nye gigantprosjekter, men jeg kan trøste deg med at tilbudet ikke er en drøm der heller.

Tek.no gjorde en større gjennomgang av status for jernbanen i Norge. Etter enorme mengder signalfeil og noen alvorlige ulykker tok man et dypdykk ned i de teknologiske standardene. I en av reportasjene skriver de følgende: "Det overrasket oss at jernbanen i stor grad har sikringssystemer med teknologi fra 1880-tallet, som ble installert i Norge på 50- og 60-tallet, samt sporfelt-teknologi som ble installert i 1925." Tenk litt over hvor gammelt det er. Eldgammel teknologi kombinert med dårlig vedlikehold er dessverre status for mye av jernbanen i Norge.

Nesten like dårlig stilt er jernbanen også i høyere utdanning. Vi har svært få forskere som jobber med jernbanen og så godt som alle jernbaneingeniører i Norge er i følge Teknisk Ukeblad, over 55 år, om få år går alle av med pensjon. Heldigvis skjer det noe ved NTNU i Trondheim, for når store investeringer skal gjøres i Norge, med sitt særegne klima og geografi, ja da trenger vi mye kompetanse. Ved NTNU har man de to siste årene hatt en professor i jernbaneteknikk. Men det er langt i fra nok hvis vi vil noe med jernbanen.

Fra internt hold i Jernbaneverket tenkes det nye tanker om hvordan man kan få en mer moderne jernbane.  En av dem er Gorm Frimannslund som er infrastrukturdirektør i Jernbaneverket. I fjor måtte han svare for VGs lesere etter svært mange signalfeil. Da tok han også til orde for større langsiktighet, hvor man f.eks. kunne ha anbud som strakk seg over flere år og dermed spare opp mot 10 %. For meg er det ufattelig at man tar tak i dette. Kanskje vil regjeringens varslede omstrukturering gjøre det lettere for det som alle vi andre vil omtale som "sunn fornuft". Dette handler om vilje, vilje til å tenke større, mye større. Drømmen må være en politisk kursendring, hvor jernbanen fikk større investeringer enn veinettet og ruteproduksjonen ble doblet. Det finnes nok politikere som sier at jernbanen er viktig, men tenk hvis budsjettet også kunne si det.