Når nabogutten sulter ihjel

To sterke historier om to gutter som begge døde uten at folk grep inn, har preget mediene den siste uke. Det er bra. Vi er mange som må våkne. Ansvaret er vårt.
15. November 2014

To sterke historier om to gutter som begge døde uten at folk grep inn, har preget mediene den siste uken. Det er bra. Vi er mange som må våkne. Ansvaret er vårt.

17.000 barn blir utsatt for mobbing i Norge. Historien om 13 år gamle Odin som tok sitt eget liv etter å ha blitt mobbet, bør vekke oss alle.

Et av de sterkeste sitatene fra saken er hans egen konstatering: «det hjelper ikke å si i fra, de gjør ikke noe uansett». Mange av de som utsettes for mobbing får hele sitt liv ødelagt. Noen mister også livet. Når 17.000 barn i elevundersøkelsen fra i fjor sier at de blir mobbet flere ganger hver måned, er det ikke én rektor eller kun en skole som har sviktet. Det er hele samfunnet. Det er vi. Få dager før VG-magasinet fortalte om Odin, fikk vi historien om den ti år gamle gutten i Oslo som sultet ihjel. Barnevernet var inne i bildet, men trakk seg ut. Og til tross for at han både bodde i et nabolag med mange mennesker og gikk på en stor skole, klarte ingen å redde ham. Politiet etterforsker nå moren som også er innlagt til medisinsk utredning. Hovedansvaret er selvsagt hos foreldrene, men det er fortærende å se at det kan skje til tross for så mange voksne som må ha sett at noe var galt. Oslo-ordfører Fabian Stang sa til TV 2 da saken ble kjent at «det er bedre å bry seg 100 ganger for mye, enn en gang for lite». Det er kloke ord. Odin opplevde mobbing på to skoler, foreldrene prøvde å gjøre noe med situasjonen ved å bytte skole. Det hjalp dessverre ikke Odin. I debattene som ofte kommer etter at media har avdekket en avlorlig mobbehistorie, sier mange at vi nå må flytte mobberne. Det er ikke vanskelig å være uenig i det. Men hvem er disse «mobberne»? Det er ofte barn som selv trenger hjelp. Ved noen få tilfeller er det grunn til å tro at det kan være lurt å flytte en som mobber andre, men det er jo bare å flytte et problem. Først og fremst bør man hjelpe de som deltar i mobbing. Barn kan være grusomme, men det trenger man gjerne hjelp til å se. Olweus som er en av Norges mest anerkjente fagfolk i hvordan man skal bekjempe mobbing har mange råd til oss foreldre: «Det kan være tøft å erkjenne at barnet ditt mobber andre. Som forelder bør du ikke bagatelisere mobbingen, men ta ansvar så fort som mulig. Vær positiv til et samarbeid med skolen og mobbeofferets foreldre. Gi barnet ditt beskjed om at mobbingen er uakseptabel oppførsel. Hjelp barnet til å få utløp for sin energi og behov for å dominere på konstruktive måter, for eksempel igjennom idrett og skjerm barnet ditt for fjernsynsvold. Forskning viser at underholdningsvold på TV og internett forsterker barnets aggressive sider.» Når 17.000 barn blir mobbet, er det mange av oss som er foreldre til noen av de som mobber. Det kan være greit å huske at det ikke bare er viktig å ta tak i det på grunn av våre barns medelever, men også for egne barn. Forskning har vist at gutter som er mobbere i skolealderen har en høyere risiko for å bli involvert i kriminalitet senere enn andre gutter. Jeg har selv besøkt bergensskoler hvor rektorer har sagt at det ikke forekommer mobbing. Vi vet av undersøkelser at dette selvsagt ikke stemmer. Alle skoler har noe å jobbe med. Men noen jobber langt bedre enn andre. For eksempel er det skoler som praktiserer en regel hvor alle tilfeller skal følges opp med en gang. Det betyr for eksempel at hvis man oppdager en episode, så skal de involverte ringe umiddelbart hjem til sine foreldre og fortelle hva de har gjort. I stedet for at man planlegger en lang bortforklaring til middagsbordet, mange timer etter episoden, blir eleven ansvarliggjort med en gang. En slik nulltoleranse sammen med gode rutiner for friminuttene, tydelige lærere og gode programmer har gitt enkelte skoler svært gode resultat. Det går nå mot jul og kaldere temperaturer. Vi vet at mange barn gruer seg til jul, tiden noen av oss synes er aller best. Ved å være litt ekstra oppmerksom fremover, kan mange få det bedre. Det er nå du skal ta telefonen til barnevernet for det barnet du har vært usikker på om har det bra. Telefonnummeret er: 116 111. Det er nå vi skal spørre nabojenten om alt er bra. Det handler ikke om å være mistenksomme eller om å gjøre livet vanskelig for noen. Det handler om å bry seg. Gjør det gjerne en eller hundre ganger for mye. Kristoffer-saken, hvor en stefar i Vestfold mishandlet Kristoffer til døde, fikk Stortinget til å vedta en ny lov, hvor det å ikke melde i fra kan gi opp til ett års fengsel. Det er sånn sett lovpålagt å bry seg. Og når vi ser hva som kan skje med små barn i vårt eget land, skal vi ikke da alle bry oss? Foto: David Garzon, sxc.hu

Del


Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Powered by Cornerstone