Generasjonskløft til generasjonsløft

Barnehagedagen kan være hektisk og lang. Livet på institusjon ensformig og ensomt. Hva om eldreomsorg og barnehager forente krefter?

Hva om vi i et stort generasjonsløft sørget for at eldre fikk bruke sin livserfaring i enda større grad, og ga 5-åringene våre enda bedre forutsetninger for både sosialisering og læring i barnehagen? Det nærmer seg advent og tid for luciatog. Sykehjem i det ganske land vil få besøk av barnehager som tropper inn i sykehjemmets oppholdsrom, deler ut lussekatter og synger to vers av luciasangen, for så å marsjere raskt ut igjen. Tradisjonen er illustrerende for den generelle kontakten mellom gamle og unge. Den er lite omfattende og fattig på nærhet. Med dagens demografiske utvikling står vi i fare for å få en dyp kløft mellom generasjonene, hvor barnløse pensjonister i fremtiden risikerer å ikke sitte igjen med annet enn medias versjoner av hvem «de unge» er. Generasjonsarbeid Vi tror utfordringer som isolasjon og meningsløshet, og stress og få voksne per barn i hhv. omsorgs- og barnehage-sektoren delvis kan løses med ett eneste tiltak; generasjonsarbeid. Et tettere jevnlig samarbeid mellom de to møter utfordringene som følger av en tiltakende eldrebølge og bred institusjonalisering av norske barn. Barna kan trenge å komme i kontakt med godt voksne mennesker, bli lest for, lære i et én-til-én-miljø, gi en klem, leke rolig og høre en fortelling fra gamledager. Her ligger det åpenbart utappede ressurser både i betydning av hva barn kan bety for de eldre og visa versa. Gjennom jevnlige besøk vil barn kunne lære tålmodighet, respekt og toleranse for alderdom og annerledeshet, og kanskje også enkle leseferdigheter. Og eldre slipper å stues vekk til en av samfunnets avkroker, men får snarere en følelse av å representere verdi, mening og å være til nytte. Barn stimulerer og engasjerer, og hvem husker ikke bestemors gode klemmer? Reserve-besteforeldre Den kanadiske avisen «The Globe and Mail» skriver i en artikkel fra desember 2011 om sykehjemmet Columbia Garden Village i Invermere, British Columbia, hvor den lokale barneskolen gjør det felles oppholdsrommet om til klasserom for 1. klasse to dager i uken. Avisen forteller om beboere som er villige til å gå igjennom fysisk trening for å være i stand til å fungere som læringskamerater og reserve-besteforeldre for skolebarna. Ved Columbia Garden Village bor det sekstiåtte eldre. De atten barna som jevnlig kommer innom sysler med høytlesning, rolig lek og håndverksaktiviteter. De eldre veksler mellom å delta aktivt og følge med fra sidelinjen. Det canadiske eksempelet forteller videre at barn og eldre er en ypperlig match når det kommer til læring. Lesing er en av ferdighetene som vedvarer lengst til tross for aldring, og lang livserfaring bringer til klasserommet en unik forutsetning for læring. Tilbudet er, for de eldre, fullstendig frivillig, men samlokaliseringen byr på store muligheter for læring på mange måter. Mindre medisinering Gjennom pilotprosjekter i både storbyer og distrikter, vil vi kunne se om ideen om integrert generasjonsarbeid er liv laga. Eksempler fra Søgne, Oslo, Oklahoma og British Columbia antyder at ideen har potensiale. Forsøk vil kunne vise om eldres trivsel, psykiske og fysiske helse virkelig bedres, om medisineringen minker, slik Oklahoma-forsøket antyder, og om barnas trivsel og enkle lese- og skriveferdigheter blir bedre. Dette kan vi ikke sikkert vite før tiltakene er bredt og systematisk utprøvd i Norge. La  de eldste barnehagebarna ukentlig besøke det lokale eldresenteret eller sykehjemmet. God integrering handler om mer enn hudfarge. Det handler også om relasjoner på tvers av generasjoner. Vi får stadig flere barnløse eldre. La oss snu generasjonskløft til generasjonsløft! Kunnskapsminister Røe Isaksen har uttalt at han er prinsipielt positiv til prøveprosjekter. Oppfordringen er herved gitt.