Dyd å si nei – til forskning?

Den dyden har både han og kunnskapsminister Tora Aarsland hevet høyt de siste årene. Helt siden daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal solte seg på sitt hvileskjær for noen år tilbake, har regjeringens satsning på forskning og utvikling (FOU) vært for svak.

Det kan være nyttig å minne om rapporten "Forskning og høyere utdanning i statsbudsjettet for 2011" fra NIFU STEP: "Budsjettforslaget for 2011 vil gi en samlet bevilgning til forskning og utvikling (FoU) på 23 mrd kr. Det er 550 mill kr høyere enn i 2010, som utgjør en nominell vekst på 2,4 prosent. Veksten er betydelig lavere enn de siste årene, og har lavere nominell vekst enn noe annet år på 2000-tallet." "I Soria Moria II-erklæringen stadfestet Regjeringen at den vil "fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, i tråd med Forskningsmeldinga." Med et budsjettforslag for 2011 som innebærer at forskningsbevilgningene målt i faste priser vil ligge på omtrent samme nivå eller kanskje gå litt ned i forhold til 2010, kan dette budsjettet ikke sies å innfri målet om "fortsatt vekst." At også næringslivets relative andel avsatt til FOU går ned (ned 3,7 % fra 2008 til 2009 i følge SSB), kan Stoltenberg gjøre mindre med. Det han kan gjøre noe med, er å holde blikket fast på de to siste forskningsmeldingenes enkle mål; at det offentliges satsning på FOU skal komme opp på anstendige 1% av bnp. Det er en dyd å si nei, men absolutt ikke til det vi skal leve av i lengden.