Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Sakene vi ikke hører om i valgkampen
For politikerne og vårt vakre demokrati er det nå høytid. Volumknappen er på sitt høyeste, så høyt at du i valgkampen ikke vil høre om en rekke grupper som trenger politisk hjelp.
18. August 2015
Illustrasjonsfoto fra sxc.hu
Hvem vil gjøre hverdagen lettere for foreldre med funksjonshemmede barn? Når skal det bygges boliger for psykisk syke? Vil helsesøstrene få mer enn et par minutter med hvert barn? Får de rusavhengige ettervern når behandlingen er ferdig? Hva skal gjøres for de som utsettes for menneskehandel i vår egen by?
Listen kunne vært mye lengre. Det er mange mennesker som aldri blir tema i det politiske ordskiftet. I utgangspunktet er ikke dette en kritikk av politikere eller medias dagsorden, men mer en slags påminnelse til oss alle. Hva slags saker måler vi bystyret på? Hva forventer vi at Stortinget tar tak i?
Det er med gode opinionsundersøkelser i ryggen at man snakker om skole, skatt, eldreomsorg og veier. Dette er saker som kan gi nye velgere, og det skaper god oppmerksomhet. I debattene krangler man om hvem som har gjort hva og hva som skal skje med disse fire områdene de neste fire årene. Men veldig mye av det som faktisk skal skje og bestemmes over, er ikke tema i valgkampen.
Samtidig er det greit å nyansere denne spalten litt: Selvsagt tjener alle på en god skole, jeg mener overhodet ikke at dette er uviktige saker. Hensikten er bare å peke på at det er andre tema og behov som også fortjener mer spesifikk oppmerksomhet.
La oss snakke litt om Bergen. Cirka 540 millioner kroner tas inn i eiendomsskatt. Totalt er budsjettet på over 21 milliarder kroner. Selv om beløpene er store, er oppgavene enda større. Hvert år må man kutte, til tross for at budsjettet vokser. Vi blir flere, får stadig nye rettigheter som koster og byen skal kontinuerlig oppgraderes. Derfor blir det intense budsjettkamper, hvor noen har fakkeltog som støtte, andre er det ingen som en gang vet om.
Som samfunn har man ansvar for langt mer enn mennesker med «A4-behov». Dessuten er ingen av oss sykdomsfri et helt liv. Alle trenger vi at samfunnet stiller opp i ulike faser av livet. Vi skal være glad budsjettet består av et rikt mangfold av hjelpetjenester.
Er du forelder til et voksent barn med psykisk utviklingshemming, vet du at det er flere år i ventetid for at poden får en bolig. Som tidligere folkevalgt er dette noe av det som verker mest som dårlig samvittighet hos meg selv. I valgkampene er aldri dette tema, med mindre det kan komme som kritikk av posisjonen, men å love bedring er det få som vil.
Det er heller ikke mange som går til valg på å gjøre livet bedre for enslige asylsøkere. Kanskje er det fordi vi har mye godt arbeid her, men jeg tror ikke det bare er det som er grunnen. Problemet her er som med mange andre grupper, man er stemmeløs – i to betydninger. Ikke har man stemmerett og er således ingen maktfaktor i valgene, ei heller har man en plattform eller en sterk organisasjon til å fremme sine synspunkt. Man blir ikke hørt.
Ser vi på det store bildet så er Norge ett fantastisk land å bo og vokse opp i. Vi har gode skoler, et variert tilbud for de eldre, kulturlivet er enestående og nå investeres det rekordmye i samferdsel. Det er likevel disse fire punktene som blir hovedtema i valget. Forståelig ut fra budsjettbehov og antall mennesker som er berørt, men vi kan godt få mer prat om hva vi gjør for de som trenger det mest.
Kontrasten mellom et ordnet liv der man bor i egen bolig, har jobb, venner og familie, og man er uten store fysiske plager, til et liv hvor man kanskje er hjemløs, arbeidsledig, ensom og alvorlig syk, er stor. I sommer raste mange fordi Hotell Norge monterte pigger mot hjemløse i vinduskarmen, men når hører du noen rase fordi vi ikke har nok boliger? Og har du hørt noen si at vi bør øke eiendomsskatten for å gi byens rusavhengige bedre oppfølging når de skal ut av rusen?
Siden jeg nå ikke stiller til valg, kan jeg objektivt, men helhjertet si, at vi har mange svært flinke kandidater som stiller til valg i Bergen. På listene finner vi idealister som oppriktig ønsker å bety en forskjell for de som trenger det. La oss hjelpe dem med å løfte opp flere grupper mennesker.
Og selv om man står utenfor politikken kan man være en svært viktig stemme for våre medmennesker. Mennesker som strever med å overdøve samfunnets volum. Enten gjennom spalter som dette, eller så enkelt, men opplagt enda viktigere, gjennom en telefonsamtale til kommunen eller andre som kan hjelpe. Det tar bare to minutter.
