Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Norsk Tyrkia-feighet
Mens vi fortsatt er nære allierte av Tyrkia, gjør vi lite for de hardt pressede kurderne. Den siste tids terror- og krigshandlinger bør få Norge til å vurdere sine vennskapsbånd.
29. Oktober 2015
For to uker siden opplevde Tyrkia den verste terrorhandlingen i nyere tid. Mer enn hundre mennesker mistet livet da de deltok i en fredsmarkering i Ankara.
Landets omdiskuterte president, Recep Tayyip Erdoğan, var som ventet snar med å legge skylden på kurdiske PKK og (kurdiske) islamister fra IS, til tross for at mange av dem som døde var nettopp kurdere. Går vi noen uker tilbake i tid, så angrep tyrkiske styrker PKK, mens de utad sa at de skulle ta IS.
Forvirret? La oss gå ytterligere noen måneder tilbake i tid.
Klarte det utrolige: Kom seg over sperregrensen
Våren 2015 besøkte jeg HDP i den kurdiske byen Diyarbakır i det østlige Tyrkia. HDP er det største kurdiske partiet i Tyrkia, men støttes også av andre minoriteter og tyrkere på venstre fløy i politikken.
De skulle klare det de aldri før hadde klart: Komme seg over sperregrensen på hele 10 prosent. En sperregrense som var satt så høyt, nettopp for å unngå at minoritetsgrupper klarte å nå frem i parlamentsvalgene.
HDP klarte det utrolige, de oppnådde 13 prosent, noe som var bedre enn selv de mest optimistiske jeg snakket med, hadde håpet.
Nytt valg
Siden valget i begynnelsen av juni, har det vært uro i Tyrkia. Det tok ikke lang tid før man snakket om nyvalg. For da HDP gjorde et overraskende godt valg, gjorde landets president og partiet AK det overraskende dårlig. De mistet flertallet og fikk sitt dårligste valg på 13 år.
Førstkommende søndag er det berammet nytt valg, og mange har derfor mistenkt Erdoğan for å bruke uro som taktikk frem mot valget.
Svært mange av HDPs tillitsvalgte har også blitt arrestert.
En viktig alliert for Vesten
Tyrkia har i mange år vært en viktig alliert for USA og for resten av den vestlige verden.
Helt siden 1952 har Tyrkia vært medlem av NATO. Geografisk har landet en svært strategisk posisjon, og gjennom sekulær lovgivning i det ellers muslimske landet har mange sett på Tyrkia som en alliert også verdimessig og kulturelt.
Norge har gang på gang valgt Tyrkia fremfor andre når man har vært nødt til å velge.
Slik som statsminister Erna Solberg gjorde tidligere i år, da Norge var invitert til å markere folkemordet mot armenerne, et folkemord Tyrkia nekter å ta ansvar for.
Handelspartner
Tyrkia er også en viktig handelspartner. Gjennom EFTA har vi siden 1992 hatt en frihandelsavtale, og i tillegg har Norge inngått en bilateral landbruksavtale med Tyrkia. Tall fra 2012 viser at vi eksporterer for cirka 5 milliarder kroner og importerer varer for cirka 4.5 milliarder kroner hvert år.
I tillegg er det mange norske selskaper som er til stede i Tyrkia, for eksempel Statoil, Statkraft, Rainpower, Jotun, BarWil, Det Norske Veritas, Euro-Center, Fjord Martin, North Cape Minerals og Ocean Rig,
Det er hyggelig at norske selskaper investerer internasjonalt, men det er mindre kjekt hvis norske myndigheter legger større vekt på slike forhold, enn på å stå opp for sannheten og forfulgte folkegrupper.
Skalkeskjul for å angripe PKK
Historien om kurderne er komplisert og full av tragiske hendelser. De er nå den største folkegruppen i verden uten eget land, fordelt over Syria, Tyrkia, Irak og Iran.
Krigen i Syria har ført mange på flukt, og det har også involvert kurdiske militære grupperinger. Som for eksempel PKK, som har stått i front mot IS.
Fordi PKK tidligere har vært i kamper med tyrkiske militære, har vi de siste månedene sett at Tyrkia bruker urolighetene i Syria som et skalkeskjul for å angripe PKK.
I stedet for å fullføre en svært lovende fredsprosess og også gjøre de konstitusjonelle endringene som kunne ført til en grunnleggende løsning av mange utfordringer i det tyrkiske samfunnet og en avvæpning av PKK, valgte tyrkiske myndigheter å angripe massivt.
Stille fra Norge
I Nord-Irak har PKK-styrkene hjulpet de kurdiske Peshmerga-styrkene med å gjøre jobben hele verden burde gjort, forsvare kvinner og barn mot ekstremistene i IS.
I Syria er deres ideologiske søsterorganisasjon PYD og deres forsvarsstyrker YPG den mest effektive kraften mot IS. Disse grupperingene er også pr. i dag de som gir størst håp om en demokratisk utvikling, hvor etniske og religiøse grupper kan sameksistere.
Skal vi nok en gang se at kurderne står alene? Eller er det på tide å vurdere hvilke venner vi har?
PKK har stått på EU og USA sin terrorliste siden 2002. Under fredsprosessen fra 2013 har dette kanskje vært det største hinderet og påskuddet fra Erdoğan sin side for å gå inn i reelle forhandlinger.
PKK og deres fengslede leder Abdullah Öcalan har gjentatte ganger bedt USA eller en annen tredje part være delaktig og overvåke prosessen. Hvorfor blir de ikke hørt?
Det er stille fra Norge. Ingen reagerte da Tyrkia bombet PKK-basene inne i Nord-Irak i stedet for IS. I Stortinget ble det i sommer reist spørsmål til utenriksminister Børge Brende om Norge kan bistå skadede kurdiske styrker, men statsråden vrir seg unna.
Norge vil ikke gjøre noe.
Står kurderne nok en gang alene?
Et gammelt ordtak sier at «vi kurdere har ingen venner, bare fjellene». I alle tider har de opplevd å stå i en kryssild. De har rømt til fjellene og overlevd på tross av likegyldigheten i oss andre.
Skal vi nok en gang se at kurderne står alene? Eller er det på tide å vurdere hvilke venner vi har?
