Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
*Kun 33.9 % rente
I oljerike Norge, med boligrenter på to prosent, låner stadig flere penger med skyhøy rente for å finansiere forbruket. Det er på høy tid å regulere vår tids lånehaier.
12. Juli 2016
Elektrokjeden Expert sendte forleden ut en mail til alle registrerte kunder og tilbød rente- og avdragsfrihet et helt år for dem som bestilte varer i løpet av noen gitte dager. Nederst kom den sedvanlige lille teksten: Etter 12 måneder, 33,9 prosent effektiv rente.
Det er ikke vanskelig å forstå at mange synes slike tilbud er fristende. Mailen fra Expert kom akkurat i tid nok til å skaffe seg ny TV før EM-finalen som var på søndag. For andre var det ikke bare fristende å slå til, men det opplevdes kanskje som en redning midt i en situasjon hvor vaskemaskinen har brutt sammen og man har ikke råd til en ny.
Og det er jo dette som er poenget. Man har egentlig ikke råd. Og har man ikke råd i dag har man neppe råd om ett år – når den hissige renten på hele 33,9 prosent begynner å løpe. Ingenting er gratis, og denne formen for finansiering er ekstremt dyr.
For mange er slike avbetalingsordninger og andre typer forbruksfinansiering, en ren fattigdomsfelle. Man velger altså et alternativ som forverrer en allerede krevende situasjon.
På den ene siden kan vi gjerne si at dette skyldes manglende økonomisk forståelse hos mange forbrukere, og at folk må få styre egne valg. Det er jeg i hovedsak enig i. Kredittbransjen vil nok også like en slik tilnærming. Men, det er ikke nok.
8. juni i år presenterte Finanstilsynet rapporten «Finansielt utsyn 2016». I årets rapport har forbrukslån fått mye oppmerksomhet. Den viser blant annet til en formidabel vekst hos dem som tilbyr disse lånene.
Ved utgangen av første kvartal 2016 var tolvmånedersveksten i 22 undersøkte finansieringsforetak hele 14,7 prosent. Og hvis vi ser på inkassosaker er andelen inkasso på forbrukslån vs. boliglån ni ganger større. Dette til tross for at forbrukslån uten sikkerhet utgjør kun tre prosent av husholdningenes samlede lån.
Vi kan altså slå fast at mange med forbrukslån også har betalingsproblemer. Det er selvfølgelig ikke så rart. Grunnen til at man gjerne tar forbrukslån er fordi man nettopp har en krevende økonomi. Dette gjelder selvsagt ikke alle. For noen kan forbrukslån være en viktig mellomfinansiering. Men utfordringen for samfunnet er at mange låses til fattigdom og økonomiske problemer av en bransje som er hissigere enn aldri før i sin markedsføring.
Da min kone og jeg kjøpte vår første leilighet, hadde vi ikke råd til møbler. Vi hadde to banankasser som stuebord i lang tid.
I Norge har vi de siste årene hatt et økende antall fattige barn. Måten man som regel regner det ut på er at man ser på inntektsnivå og medianinntekten, og deretter grupperer i en «lavinntektsgruppe». Det gir selvsagt en del nyttig informasjon. Men hva om den reelle økonomien i disse familiene er langt dårligere enn tallene viser? Det kan jo tenkes at mange er fanget i en situasjon hvor renter og avdrag tar mye av pengene. Den reelle fattigdommen kan altså være større og mer alvorlig enn det tallene i dag viser.
Vi er nødt til å få stoppet veksten i forbrukslånene. Det første vi kan gjøre noe med er markedsføringen. Her har Forbrukerombudet nylig kommet med et forslag til en ny forskrift om «god kredittmarkedsføringsskikk», der ombudet blant annet foreslår forbud mot å fokusere på hvor raskt og enkelt kreditten kan innvilges, forbud mot salg vha. konkurranser, forbud mot særskilte fordeler ved bruk av kredittkort og forbud mot direktemarkedsføring via adressert reklame, telefon- eller standssalg (Kilde: Finans Norge).
Dette forslaget, og et forslag om gjeldsregisterordning, ligger nå til behandling i Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Trolig vil vi i løpet av året få flere gode nyheter, det er heldigvis flere som ser at dette har gått for langt. Jeg skulle derimot ønske meg at man gikk enda lenger. Hvorfor skal de ha lov til å markedsføre sine tjenester på TV? Kan man gå lenger i kravene til merking?
Det er snart ikke noe du ikke kan kjøpe via kreditt. Til og med på Finn.no kan du få delt opp kjøp av en gammel stol til 100 kroner. I vår digitale tidsalder ser vi at pengene (kreditten) er kun noen få tastetrykk unna, og det er opplagt at dette utgjør en større risiko for lite rasjonelle valg.
Spørsmålet er også om dette sier noe om vår tidsalder. Hva er det som gjør at vi forbrukere er så lettlurte?
Eller er vi kanskje ikke det, men heller utålmodige? Da min kone og jeg kjøpte vår første leilighet, hadde vi ikke råd til møbler. Vi hadde to banankasser som stuebord i lang tid. Sofaen fikk vi av noen venner. Da vi så skulle selge leiligheten, husker jeg at megleren sa: «Dere bør låne minst 100.000 ekstra nå som dere flytter. Det er jo ikke noe kjekt å måtte vente så lenge på å møblere huset.»
Nei, det er kanskje ikke så kjekt å vente. Men det jo akkurat det samme som å pisse i buksen en kald vinterdag. Varmen varer ikke særlig lenge.
