Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Ekstremistene må tape
Både ekstreme nasjonalister og islamister gleder seg når terroren igjen rammer Europa. Vi må ikke la ekstremistenes ønske om frykt få vinne slaget som nå skal stå.
16. Juli 2016
Minst 84 uskyldige mennesker mistet livet, sent torsdag kveld denne uken. I vår tidsalder er slike grufulle angrep, svært nære. Ikke bare har mange av oss gått i de samme gatene for kort tid siden, men med mobilkameraer, sosiale medier og venner på ferie, følesdet ekstremt nært. Terror rammer og lammer en hel verden. Noe som selvsagt også er meningen med slike grusomme handlinger.
Det vil skje igjen. Vi blir ikke kvitt terror og ondskap med noen raske politiske vedtak eller skarpe utspill. Men det er til en viss grad mulig å gjøre noe med årsakene til at unge mennesker som har vokst opp i våre samfunn, velger død og grusomheter som sin karrierevei.
Jeg tror vi er mange som føler på et ganske stort sinne nå. Nok er nok. Vi orker ikke flere meningsløse drap. Ikke mer hat. Ikke mer terror. Ikke mer frykt. Ikke mer mistillit.
Men jeg orker heller ikke flere håpløse strategisk plasserte politiske utspill om hva dette nå betyr. Vi trenger ikke politiske teologer som skal tolke Koranen eller andre religiøse tekster.
Ei heller trenger vi nasjonalistisk propaganda eller andre populistiske vinder fra ytterkantene.
Prisen av utenforskapet og livsfarlige ideologier bekjempes ikke av totalitære ideer fra storsamfunnet. Den beste medisinen er inkludering. Det kan ikke være noe «vi og dem».
Men snart kommer ropene til å høres i Norge også. «Økt overvåking! Sikkerhetskommisjon! Mer politi! Statlig godkjenning av trossamfunn! Ytringsansvar! Steng grensene!
Det er ikke så rart at slike utspill vil komme. Og mange vil nok med rette kunne kritisere denvestlige verdenen for å ha vært for naive. Men verre enn den naiviteten som absolutt finnes,er den likegyldigheten som har fått dominere mange steder. Vi har nemlig visst om problemene. Det er ikke noe nytt at Frankrike sliter med integreringen. Det nye er at man nåvirkelig har behov for å gjøre noe med det. Hvis ikke rammer det oss alle.
Det er nå slaget skal stå. Terroren lykkes dersom den fører til mer hat, mer frykt og mer mistillit. Men den mislykkes hvis vi i stedet velger mer inkludering, mindre utenforskap og færre muligheter til å bygge parallellsamfunn.
Når alt kommer til alt, er den kun terroristen som har ansvaret for de handlinger han eller hun velger å gjøre. Ingen kan fraskrive seg ansvaret fordi integreringen ikke var vellykket.
Men for Europa og for Norge er også dette et grunnleggende spørsmål om strategi og samfunnssyn. Hvem skal vinne slaget? IS og ytterste høyre?
– Terrorisme er en illusjon av makt. Det fungerer bare når folk faller for det, skrev Clay Farris Naff på Huffingtonpost.com ifjor. Han har et viktig poeng. Vi kan nemlig velge om terrorisme skal fungere.
Er Norge nå truet av terror? Statsminister Erna Solberg uttalte at man ikke hever beredskapen fordi situasjonen ikke er endret for Norge, det er et godt tegn. Samtidig er vi selvsagt avhengig av en etterretningstjeneste som følger med. Uten å ta enkelt på at terror også kan ramme Norge, er jeg nok likevel mer bekymret for at Norge nå først og fremst ertruet av frykt.
Skal terroristene tape, må frykten tape. For mange politiske partier er det dårlig nytt. Frykt skaper mange steder høyere oppslutning, spesielt for nasjonalistiske strømninger. Vi ser det snart i hele Europa. Derfor kan man forenklet si at ekstremistene finner hverandre når blodet flyter i Europa. Det orker jeg ikke.
