Ytterste høyres flørt med Putin

I mars inneværende år, lanserte ungarske Political Capital Institute, en svært interessant og urovekkende rapport om hvordan pro-russisk politikk spres blant partier på ytterste høyre over hele Europa ( "The Russian Connection: The Spread of Pro-Russian Policies on the European Far Right").

Raporten hevder at Moskva har vist særlig interesse for østeuropeiske høyreorienterte over flere år. Political Capital Insitute mener å kunne dokumentere at det er blitt en utbredt ideologisk og politisk tilhørighet mellom ytterste høyre og Russland og de anslår nå at (minst) 15 av de 24 ytre-høyre partiene i Europaparlamentet har en såkalt åpen eller vennligsinnet holdning til Russland.

En av dem som bekrefter dette bildet er Filip Dewinter. Han er en profilert politiker i det høyorienterte flamske partiet Vlaams Belang i Belgia. I følge Der Spiegel skal han ha uttalt at "Jeg tror vi kan være en god partner for Russland i Europaparlamentet, og Russland ser på oss som en potensiell partner."

En enda villere sak, er historien om hvordan det franske, ekstreme høyrepartiet Front National fikk et lån på 9 millioner euro, eller rundt nær 80 millioner kroner, fra en russisk bank med nære forbindelser til Vladimir Putin. Tilbakebetaling blir neppe et problem, banken ble nemlig for kort tid siden slått konkurs. Flere partier skal ha fått “lån” og det kan virke som om Putin målrettet finansierer de mest EU-kritiske høyepartiene for tiden.

Også i Norge har jeg merket meg en forunderlig utvikling i ulike innvandringskritiske miljø hvor man også nå sprer mye anti-amerikanisme. Dette har for særlig kommet til uttrykk i forbindelse med Russlands engasjement i Syria hvor mange bomber har drept sivile syrere. I følge flere norske skikkelser skal dette være amerikansk propaganda som bare vil legge skylden på russerne. Påstandene er konspiratoriske og tjener kun fastlåste fiendebilder.

Det er viktig å huske at dette ikke er noe som har oppstått i år. Dette har pågått lenge. I 2008 støttet for eksempel de ytterste høyrepartiene i Øst-Europa den russiske krigen mot Georgia. Et annet eksempel er hvordan det nynazistiske bulgarske partiet Ataka lenge har støttet Putin og russiske utenrikspolitikken. I 2012 var partiets leder Volen Siderov, i Moskva, for å feire Putins sekstiårsdag. Ataka som også er en del av det parlamentariske grunnlaget for regjeringen i Bulgaria har offentlig truet med å trekke støtten til regjeringen dersom det Bulgaria støtter ytterligere sanksjoner mot Russland etter anekteringen av Krim.

Det er mye som skurrer med dette bildet. Ikke bare har ytterste høyre noe overraskende tatt steget over til det som tradisjonelt sett har vært venstresidens posisjon, men dette er også en farlig tilnærming til Europas store nabo i øst. Ikke fordi vi skal male fiendebilder, heller tvert i mot: Samarbeid med Russland er helt nødvendig, men ikke på måten de ekstreme miljøene ønsker det.

At Norge har et nært og godt forhold til Russland er viktig at flere grunner. Også EU må samarbeide med landet som krenket Ukrainas suverenitet. Men dette kan ikke skje ved at man kjøper Vladimir Putins politiske agenda. Løsningen for Europa er ikke å svekke eget samarbeid slik Russland ønsker, men ved å samlet stille krav samtidig som man finner arenaer for politisk og økonomisk samarbeid.

Og kanskje er det nettopp her noe av svaret ligger. Har vi på grunn av konflikten(e) med Russland fått så dårlige samarbeidsrelasjoner at vi har skapt et tomrom som har ført Vladimir Putin sammen med ytterligående høyepartier?

Marine Le Pen’s niese, den franske parlamentarikeren Marion Maréchal-Le Pen, omtalte for en tid tilbake EU som “USAs puddel”. Det er åpenbart at forholdet til Russland også handler om hva du mener om USA. Denne uken ble det offentlig at regjeringen vil la USA plassere ut 300 soldater på norsk jord. Hvem var første til å kritisere regjeringen? Jo, Frp kanskje mest profilerte innvandringsmotstander.

– Jeg mener man må være litt forsiktig med det man gjør og sier, uttalte Christian Tybring-Gjedde til NRK 25. oktober i år. Han uttrykte også usikkerhet knyttet til at Norge og USA har felles interesser:  – Vi må sette våre nasjonale interesser først, og jeg er usikker på om USA og Norge har sammenfallende interesser her, sa han.

Tybring-Gjedde er moderat og legger seg et godt stykke unna de mest ekstreme uttalelsene andre norske debattanter har lagt ut i sosiale medier. Men det er et interessant signal her. Det ligger et urovekkende interessefellesskap mellom Europas ytre høyre. De er mer og mer anti-amerikansk og mange av dem lar seg kjøpe av Kreml, til tross for at det kan bety et svekket Europa.

Norge kan ikke ønske seg et svekket Europa. Vi bør heller ikke slutte å samarbeide med USA, enten det er gjennom NATO eller på andre måter. Men vi bør søke å gjenopprette dialogen med Russland, ikke ved å kjøpe Putins agenda, men ved å anerkjenne behovet for godt naboskap, selv når interessene spriker. Verken Norge eller Europa er tjent med at det er Le Pen og andre ytterligående politikere som ivaretar Europas kontakt med giganten i øst.