Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Hva blir vår tids evangelium?
Alt ettåringen min ønsket seg var en stor pappeske. Alt ettåringen hennes hadde var en stor pappeske.
26. Desember 2016
Like sikkert som at julemarsipanen kommer i september, er det at kronikkene som skal gi deg dårlig samvittighet kommer i desember (måneden der julemarsipanen egentlig burde ankommet). Men denne teksten handler ikke om dårlig samvittighet, eller om hva du burde eller ikke burde gjøre. Denne gangen handler om hva vi helt ufortjent har fått og dermed kan gi.
Betingelsesløs kjærlighet
Dårlig samvittighet er for noen en tragisk misforståelse av julens kristne budskap. Kort fortalt handler den kristne juletradisjonen om at man feirer at Jesus Kristus, verdens frelser, ble født for cirka 2000 år siden i en stall i Betlehem (altså ikke i Jerusalem, slik Jens Stoltenberg hevdet i Stortinget for noen år siden).
Jesus ble født for å frelse verden, ettersom at menneskene ikke kunne gjøre seg fortjent til det ved gjerninger. I påsken minnes vi Jesus korsfestelse og oppstandelse, hvor alle våre ugjerninger ble sonet for. Alt vi trenger å gjøre er å ville motta. Vi snakker altså om en betingelsesløs kjærlighet tilgjengelig for alle.
Beklager at dette glir over i forkynnelse. Vi har jo nettopp fått høre hvor ille enkelte synes det er at norske skoleelever må innom en kirke før jul. Noen er redd for at våre små forsvarsløse barn skal utsettes for slik livsfarlig forkynnelse. I verste fall får noen greie på hvorfor vi feirer jul, og det kan vi jo ikke ha noe av. For julen handler jo om alt det andre.
Pappesker
For et par år siden, dro familien vår på ferie til Filippinene. Noen av stedene er helt unike og det asiatiske landet er et svært vakkert. Samtidig lever mange i ekstrem fattigdom. Vi hadde med oss barna på turen, en av dem skulle snart bli ett år. Langs gatene så vi mange på hans alder, de bodde i noen pappesker, mens de håpet at noen av turistene skulle gi av sin ekstreme overflod. Alt disse barna eide var pappesken de sov i.
Fire uker senere feiret vi jul hjemme i Norge. Minstemann skjønte lite av hva slags gaver han fikk, men pappeskene falt ironisk nok i smak. For meg ble bildet sterkt, og selvsagt ekstra sterkt i julen.
Stortingets juleselskap
Etter mye budsjettkrangling, ble de politiske julegavene omsider åpnet opp. Her, som hjemme hos meg, skulle alle få veldig mye. Og i politikken snakker vi gjerne om milliardgaver. Her, som hjemme hos meg, gikk gavene til de som allerede har mye fra før av.
Det er ikke så rart at det blir slik. Samfunnene hadde ikke fungert dersom vi ikke tok ansvar for våre nærmeste omgivelser. Samtidig er det noe radikalt og nesten uforståelig med juleevangeliet som gjerne kan inspirere både egen julefeiring og fremtidige statsbudsjetter. Hva med å bruke handlingsrommet overfor grupper som ikke har stemmerett i samfunnet? Hva med å være et julemirakel for fremmede? Hva med å forandre verden for noen som aldri har gjort noe spesielt for deg?
Forskjellene i verden er enorme. Barn får ekstremt forskjellige utgangspunkt. Vi kan i dag peke på hvem som vil slite i fremtiden, fordi vi ser hvilke barn som sliter mest. Fattigdom, enslige mindreårige asylsøkere, barnevernsbarn, mobbeofre osv. Du trenger ikke å lete lenge for å finne noen som kan trenge våre politiske oppmerksomhet – for ikke å nevne får personlige oppmerksomhet.
Vi står i en historisk unik posisjon: Vi har usedvanlig gode muligheter for å forandre menneskers fremtid. Vi skal selvsagt være takknemlig for tidligere generasjoner som bygget landet, men selv kan vi ikke ta æren for at Norge er rikt. Vi vet også at det neppe varer. Vi skal ikke mange generasjoner tilbake for å snakke om tider da Norge var avhengig av at andre brydde seg. Med dagens rikdom og ikke minst fred, er vi gitt ufattelig mye, jeg vil si det også er ufortjent. Det er som juleevangeliet.
La oss absolutt nyte freden og velferden vi nå har, men kanskje vi også kan la oss inspirere til å skape forandring. Hva skal historiebøkene skrive om vår tids politikere? Ordet evangelium kommer av det greske evangelion, som betyr godt budskap. Hva blir vår tids evangelium, vår tids gode budskap?
Selv lar jeg meg inspirere av juleevangeliet. Betingelsesløs kjærlighet for mennesker du ikke kjenner. Som min egen åtteåring sa sist jul: Wow, det blir sinnsykt god stemning.
Tenk om historiebøkene ville kunne fortelle at Norge i 2017 var landet som så de som trengte det mest, som ga uten å forvente noe tilbake og som hjalp uten å selv tjene noe på det.
