En hyllest til julens helter

Vi er i siste innspurt før jul. Mange skal ha langfri og kan dermed forlate jobb og studier. Noen jobber hele julen, også på selveste julaften. Flere er i yrker vi sjeldent bruker særlig tid på å framsnakke. Når var sist gang vi hyllet hjelpepleierne på sykehjemmet? Eller hva med barnevernstjenesten, de som må stå i knallharde kamper for å beskytte byens barn?

Cirka 140.000 nordmenn jobber på julaften, det viser en KLP-undersøkelse fra i fjor. I følge KLP er det også slik at det er få som avgjør helt selv om de må jobbe i julen. Særlig gjelder dette offentlig ansatte, hvor det nesten er ingen som avgjør dette selv.

Dette er for eksempel de som arbeider på de private og offentlige sykehusene, på sykehjemmene, i fengslene, i bofellesskapene og i de mange andre institusjonene. Her finner vi mange trofaste og hardtarbeidende sykepleiere, hjelpepleiere, miljøarbeidere, sykepleiere, kokker, vernepleiere, sosionomer og andre helter, som gjør en stor jobb for de som ikke kan feire julen hjemme. Det skapes mye julestemning også der.

Men i tillegg til de som blir pålagt å jobbe i julen, er det ganske mange som frivillig bidrar på ulike tilbud som gis til de som trenger det. Det kan være felles feiring av julaften, utkjøring av ved og mat eller utdeling av gaver. Dette arbeidet betyr ufattelig mye og det er imponerende hvor mange som velger å gjøre noe for noen andre disse dagene. Noen steder har det vært så mange som melder seg frivillig, at de måtte si nei til flere.

Dersom du som leser artikkelen, selv ønsker noen å feire jul med, vil jeg anbefale et raskt Google-søk eller kontakte en lokal menighet. Det er heldigvis mange som vil hjelpe og du trenger ikke å sitte alene. Det kan også være veldig fint å melde seg som frivillig, eller kanskje invitere hjem noen som du vet vil være alene både på julaften og i dagene etter.

Jeg har selv hatt gleden av å få invitere naboen inn til julefeiring da vi hørte at han skulle være alene, det var selvsagt litt annerledes, men det var veldig meningsfullt og ikke minst gøy. Kanskje er det noen i din nærhet som i år trenger en invitasjon?

Men det er ikke nok å ha noen å feire med. Det skal også være trygt. Dessverre viser tall som presenteres hvert år, at det er mange barn som gruer seg til jul på grunn av foreldrenes bruk av rusmidler. Vi har fått disse tallene så ofte at det ikke gjør inntrykk lenger.

I følge Folkehelseinstituttet vokser 90.000 barn opp i et hjem der minst en voksen misbruker alkohol. I tillegg er det mange barn som har foreldre med “et risikabelt forbruk av alkohol”.

Jeg utrolig glad for at vi organisasjoner som IOGT og andre som løfter frem kampanjer for måtehold og forsiktig bruk av alkohol. Det er ikke alltid like lett å snakke om ansvarlig alkoholbruk, for noen blir det veldig personlig, men for barna er det helt nødvendig. Dessverre fører disse tallene til at vi må ha politi, barnevern og helsepersonell på vakt i julen, som griper inn når ulykkene inntreffer.

Det skulle ikke vært nødvendig, men jeg er glad vi har så mange flinke fagfolk som ofrer egen julefeiring for å bety en forskjell for barn og andre i svært krevende livssituasjoner. Og vi må huske at en katastrofal jul, heldigvis også kan være starten på et bedre liv. Mange barn blir oppdaget og reddes dermed ut av et svært destruktiv oppvekstmiljø.

Flere av mine naboer er buss-sjåfører. Etter å ha fått innblikk i vaktplanene, lønnsnivå og arbeidspress, må jeg bare si at jeg er utrolig imponert. De står ofte opp grusomt tidlig, kan ha delte vakter, får kjeft for forhold de ikke har kontroll over og mottar dessverre altfor lav lønn. Det er mange i transportbransjen som skal jobbe i julen, kan vi ikke huske på å takke og smile litt ekstra nå i julen, det fortjener de virkelig. Et av mine nyttårsforsetter for 2019 er å hylle landets buss-sjåfører i minst en hel artikkel.

Og apropos artikler og media: Takk og lov for landets journalister og skribenter. Vi lar oss ofte provosere over vinklinger, valg av saker og måten intervjuobjekter blir behandlet. Men uten journalistene hadde vi ikke fått mye vettig å diskutere rundt lunsjbordene, og vi hadde ikke fått nødvendig kunnskap om samfunnet.

I julen skal flere være på vakt, slik at vi under julemiddagen kan sniktitte på mobilen og sjekke om det har skjedd noe nytt. Og er det noe viktig som skjer, så er vi alle glad for at noen ofret julen, for å rapportere til alle oss uvitende.

Helt til slutt vil jeg også sende en blomst til deg som jobber på i en av de mange søndagsåpne butikkene. Vi snakkes første juledag!