Asylsøkeren som ble verdens frelser

Med et nyfødt barn i hendene, måtte foreldrene til Jesus ta med verdens kanskje mest kjente person over grensen fra Israel, til Egypt. Der måtte de søke tilflukt fordi kong Herodes ville ta livet av Jesus.

Ingen har forandret og preget samfunnet mer enn Jesus. Samtidig viser historien oss at det har skjedd mot alle odds og at hans popularitet på ingen måte var selvsagt. Han måtte flykte med sine foreldre som nyfødt. Da han senere fikk vokse opp i Israel og ble kjent som messias, Guds sønn, var han radikal i både synspunkt og valg av omgangsvenner.

Jesus menget seg med såkalte syndere og andre utstøtte – mennesker som var uglesett av resten av samfunnet. Det var gjerne kvinner som solgte sex, eller mennesker som var kjent for å svindle til seg penger gjennom sine posisjoner. Jesus gjorde ikke forskjell på fattig eller rik. Ei heller på synder eller såkalt rettferdig.

Jesus var også en som stadig utfordret makten og de religiøse lederne. Mens religionen la tunge rammer for livet, var Jesus kommet for å sette mennesker fri. Han sa at kjærligheten til vår neste oppfylte hele loven.

Samtiden forstod neppe fullt ut hvem han var. Og selv vi om vi stadig diskuterer julens opprinnelse, er det hevet over enhver tvil om at det er Jesu fødsel som er den sterkeste grunnen til at julen står sterkt i svært mange land. Hans noe kummerlige fødsel for 2000 år siden i en stall forandret verden.

Det er få eller ingen seriøs diskusjon om Jesus har eksistert. For spesielt interesserte kan man oppsøke akademiker og forfatter Bart Ehrman, som grundig redegjør Jesu eksistens. Men det er naturligvis en debatt om hvem han var og hva han gjorde.  

Julen er en fin tid til dykke dypere inn i dette. Mange lar noen av de som kaller seg etterfølgere av Jesus få definere hvem Jesus er. Det blir ofte feil.

Det vil heller aldri finnes en politikk som dekker de verdier eller meninger Jesus gjennom Bibelen og gjennom sine handlinger forfekter. Men vi kan la oss inspirere. Det handler om hva som er viktigst, om rettigheter og om frihet. Jesus var en opprører. Han kjempet for de undertrykte, for kvinner, barn, syke og utstøtte.

Men så må vi altså vokte oss for å ta Jesus til inntekt for egne standpunkt. Ufullkomne mennesker vil aldri kunne yte Jesus rettferdighet.

Gjennom hans egne lidelser, ser vi en frelsesskikkelse som er prøvd i alt. Og gjennom nåden som er gitt oss i kraft av det han gjorde for oss, er historien om asylsøkeren fra Midtøsten først og fremst en historie om hva vi er gitt, ikke om hva vi skal gjøre eller oppnå. Dessverre tror mange at kristendom handler om regler og handlinger.

I 2030 skal vi markere 1000-års jubileet for kristningen i Norge. I det neste tiåret vil vi få mange historier om hva kristningen har betydd. Her vil meningene være delte og sporene mange. Juletradisjonene er også en del av vår kristne kulturarv - men det er ingen tvil om at det nye synet på mennesket og dets verdi som fulgte Jesu budskap fikk langt større betydning.

Det betyr ikke at alle etterfølgere av Jesus har klart å formidle dette, eller at ikke det finnes nok eksempler fra kristen virksomhet med det motsatte. Jeg tror dessverre at det er mange nordmenn som fortjener en beklagelse for hva de har opplevd av nestekjærlighet i en såkalt kristen sammenheng.

Men nå som det er jul vil jeg mildt oppfordre til å søke grunnkilden. Kanskje på tide å ta frem Bibelen og la seg inspirere av verdenshistoriens viktigste person? Eller la julefreden senke seg med en av våre tradisjonelle julesanger.

O helga natt, o helga stund för världen,

då Gudamänskan till jorden steg ned!

För att försona världens brott och synder,

för oss han dödens smärta led.

Och hoppets stråle går igenom världen,

och ljuset skimrar över land och hav.

God jul.