De glemte slavene på nett

CATHARINA DREJER, rådgiver Tankesmien Skaperkraft og forfatter av «#SlaveTech – a snapshot of slavery in a digital age» 

Det er estimert at 9000 mennesker lever i en form for slaveri i Norge i dag og av de 44 anmeldelser ble 43 henlagt. Dette er oppsiktsvekkende tall, og Norge har fortsatt mye å gjøre i kampen mot slaveri/menneskehandel – i hovedsak ved å få de kriminelle dømt og ved å følge opp overlevende. I tillegg et det mye mer som trenger å bli sett nærmere på vedrørende dette problemet.

Problemet er mye større en vi tenker. Én gruppe av det norske slaveriet er ikke inkludert her, nemlig alle de som ikke befinner seg i Norge men blir utsatt for menneskehandel av nordmenn gjennom internett. De fleste av disse er barn.

Slaveriet er i ferd med å digitaliseres. I Bergen ble en mann i 2016 dømt for grov menneskehandel fordi han arrangerte og bestilte overgrep på barn. De ble tvunget til å utføre seksuelle handlinger som ble filmet og sendt live til ham. Han tok vare på disse videoene og spredte de så videre på internett. Denne typen digitale seksuelle overgrep på barn har eksplodert de siste årene og tiltak må settes inn for å sette en stopper for denne typen moderne slaveri. 

Digitaliseringen av menneskehandel er problematisk fordi internettet ikke er geografisk eller tidsmessig betinget. Før i tiden hadde en slave kun én slaveholder, men dagens digitale verktøy gjør det mulig for en slave å ha tusenvis av slaveholdere; de samme bildene og videoene av utnyttelse og overgrep besittes av mange aktører samtidig. En overgriper slipper å reise verden rundt for å utføre overgrep, men kan heller bestille og dirigere overgrep hjemmefra. Spesielt populært er det blitt å bruke direktesendt videooverføring, slik som Skype og andre tjenester, fordi videomaterialet forsvinner når en avslutter samtalen. Dette er utfordrende for politiet som ikke har mulighet til å samle bevis i samme grad som ved bilde- og videofiler. Det er også en utfordring for politiet å etterforske saker som går utover landegrensene, med fornærmede på den andre siden av kloden, eksempelvis på Filippinene.

Det er overraskende at Koordingeringsenheten for ofre for Menneskehandel (KOM) ikke nevner digitalisering av menneskehandel og utfordringer rundt tematikken i sin årsrapport som ble publisert for ikke lenge siden. Det er ingen tegn på at utviklingen av det digitale slaveriet kommer til å stoppe, samtidig som trendene viser at barna som utnyttes og misbrukes i disse videoene blir stadig yngre og yngre. Her har Norge muligheten til å spille en viktig rolle. Internasjonalt sett var saken i Bergen en suksess, fordi politiet evnet å gjenkjenne tegnene på menneskehandel og fikk tiltalte dømt for grov menneskehandel. I mange land blir slike saker fortsatt sett på som rene overgrepssaker. Ved opprettelsen av Nasjonalt Cyberkrimsenter som trer i kraft tidlig i 2019, har Norge nå muligheten til å bli et foregangsland på feltet. 

De fleste av de 9000 slavene i Norge er i Oslo. Sosialbyråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl (Ap) sier at dette er noe de tar seriøst og må «slå hardt ned på». I Oslo ble det i sommer vedtatt en handlingsplan mot menneskehandel og de jobber med opprettelsen av et dedikert senter mot menneskehandel. Dette er viktige steg i kampen mot slaveri. Like viktig vil det være å ta seriøst de digitale trendene og inkludere disse i arbeidet med fremtidig revidering av handlingsplanen og arbeidet med opprettelsen av senteret.

I en digital tidsalder kan man ikke overse implikasjonene av den digitale integreringen i samfunnet og det er på tide at dette blir satt høyt på dagsordenen i slaveridebatten. Dette må reflekteres i Nasjonal handlingsplan mot menneskehandel, Oslos handlingsplan mot menneskehandel, KOMs årsrapporter, de kommende sentrene Anti-Trafficking Oslo og politiets nye Nasjonalt Cyberkrimsenter, samt alt som allerede gjøres på feltet. Kriminelle er svært innovative og tar i bruk ny teknologi svært raskt. Vi har ingen tid å miste.