Vennskap bekjemper fordommer

Det er farlig når vi ikke forstår hverandre. Med avstand skapes frykt og intoleranse.
10. Oktober 2019

To politiske forskere i USA, James Fishkin and Larry Diamond kartla nylig 526 amerikanske statsborgere som ganske nøyaktig representerer alle velgere ved sist valg. De ble valgt fra en landsomfattende undersøkelse av tusenvis av husholdninger for å ligne landets demografiske mangfold. 

I slutten av september ble disse 526 ulike menneskene samlet til en langhelg i Dallas, et arrangement som de kalte “America in One Room”. Avisen The New York Times var der og fortalte nylig om det mangfoldet av velgere fra alle slags samfunnslag og politiske synspunkt som fikk møte hverandre for første gang. 

Her kom 30 som sier de er ekstremt liberale, 27 som sier de ekstremt konservative, 10 som bor i husvogner, 21 jobbsøkere, to med førerhund og så videre. 

I fire dager, ofte i mindre grupper, diskuterte de temaer som helse, utenrikspolitikk, klimasaken og andre aktuelle saker. Deltakerne hadde navneskilt, men ingen indikasjon på politisk tilhørighet. Etter langhelgens diskusjoner var det i følge forskerne vanskelig å plassere folk i de ulike politiske båsene, vi er jo alle mennesker. 

I USA har det særlig vært en stor uenighet knyttet til offentlig helseforsikring. Mange husker debatten om Obamacare. New York Times fortalte i en artikkel sist helg hvordan dette også var tema i et av diskusjonsrommene: 

"en kvinne fortalte at faren henne oppdaget tykktarmskreft rett etter at loven tvang ham til å skaffe seg helseforsikring for første gang i livet. - Han ville vært hjemløs uten det, og jeg kan fra min personlige erfaring si at det reddet ett liv, sa hun. Da utbryter en mann overfor henne: - Men nå kan jeg ikke krangle om dette, etter å ha hørt hva faren din gikk gjennom." (Noe forkortet og oversatt versjon)

Plutselig var altså harde fronter i en sak som har splittet USA, redusert til et møte med livet og med motpartens liv. 

Forskerne ville med dette arrangementet bevise at det finnes bedre måter å være uenig på, enn å bare holde seg for seg selv uten å kjenne motparten - eller for noen: fienden. 

Vi hører stadig oftere at vi lever i en polarisert i verden. Det dannes ulike digitale, sosiale og politiske rom som virker helt uavhengig av hverandre. Det som er sant for noen, er løgn for andre, og det uten at noen vil lyve. 

På mange virker det som om dette er verre nå enn tidligere. Jeg er ikke så sikker på det. Vi lever tross alt i en verden som blir stadig mindre takket være hyppige reiser og digital utvikling. Men polarisering har alltid vært et problem, og det er det også i dag. 

Og vi kan jo starte med oss selv. Hvem er denne konservative muslimen du møter på fotballtreningen? Har du drukket kaffe med din homofile nabo? Vet du hvorfor han ene på jobben kaller seg kommunist? Hva vil det si å være libertarianer? Kjenner du noen som ikke tror klimaendringer er menneskeskapte? Har du vært på besøk i en pinsemenighet? Når diskuterte du sist politikk med en som er 50 år yngre eller eldre enn deg? 

Jeg tror de fleste av oss har en selvforståelse som sier at vi er grunnleggende åpne, liberale og tolerante. Men er det sant? Tåler du de som er uenig og forstår du hvorfor de er uenig? Har du hørt dem forklare sine synspunkt? 

Ordet toleranse skal visstnok komme fra det latinske tolerantia. Det betyr i følge ordboken «det å tåle» eller «holde ut noe». I det tolerante Norge er det ofte vanskelig å tåle mennesker med en annerledes livsstil, livssyn og ideologi. I kampen for toleransen blir vi ofte intolerante, fordi vi ikke tåler noen som ser verden helt annerledes. 

I Norge har vi foreløpig ikke hatt noe velgerprosjekt tilsvarende langhelgen i Dallas. Men de fire mediebedriftene Morgenbladet, Dagens Næringsliv, Fagbladet og NRK gjorde et annet stunt like før sommeren. De inviterte meningsmotstandere til å møtes ansikt til ansikt i «Hele Norge snakker». Dette var inspirert av den tyske avisen Die Zeit som for to år siden hadde samlet meningsmotstandere for å se om det kunne utfordre det harde debattklimaet.

Men de fleste av oss deltok ikke her. Vi må selv skape egnede arenaer, og som regel kan vi starte i eget nabolag, på jobben og i familien. Kanskje finner vi ut at våre fordommer skyldes uvitenhet, og at vår toleranse er ganske intolerant. 

Om du ikke vil leve etter Bibelens "elsk dine fiender", kan du ihvertfall prøve å bli kjent med fienden. Kanskje er de ikke fiender likevel.

BILDE: Faksimile The New York Times

 

Del


Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Powered by Cornerstone