Ingen på trygd i avisen

Hele 26 prosent av kildene til i lokale og regionale medier er ledere i privat eller offentlig sektor. 18 prosent er sportsutøvere eller trenere. I motsatt ende av skalaen finner vi tillitsvalgte som kun ble brukt 1.5 prosent av gangene, representanter fra tros- og livssynssamfunn med lave 0.7 prosent og tilsvarende lavt for gruppen “klienter, brukere og pasienter”. 

Dette kommer frem i rapporten Blindsoner og mangfold – en studie av journalistikken i lokale og regionale medier, skrevet av Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø ved Nord universitet.

Det ruller for tiden en NAV-skandale. Kort fortalt har minst 48 personer blitt uriktig dømt for trygdesvindel, og minst 2400 personer kan ha fått urettmessige krav om tilbakebetaling. 

- Hvis journalistene snakket med trygdemottagere, kunne de kanskje avslørt Nav-skandalen, hevder mediekritiker Trygve Aas Olsen i et debattinnlegg på Medier24.no. Han mener medienes kildevalg er en sannsynlig forklaring. Det er også forskerne bak rapporten delvis enig i.

– Det er ingen tvil om at den gruppen er en kildemessig blindsone. Når man ikke snakker med trygdemottagere, blir ikke deres perspektiv formidlet i mediene. Det får betydning for hva slags del av samfunnet som blir reflektert. Lokalpressen er eliteorientert, selv om den intervjuer vanlige mennesker oftere enn riksmediene, uttalte Birgit Røe Mathisen til Aftenposten sist helg

Om Trygve Aas Olsen har rett eller ei, forskningen til Mathisen og Morlandstø bør være pensum for alle som arbeider i mediene. Jeg er ikke blant dem som synes mediene gjør en dårlig jobb i Norge, vi er velsignet med svært mange aviser og svært mange flinke journalister. Samtidig er det alltid rom for forbedringer, og kildebruk kan bety mye for hvordan vi ser samfunnet. 

I 2015 skrev forskerne Hilde Kristin Dahlstrøm, Nina Skråmestø Nesheim og Bjørg M. Nyjordet en vitenskapelig artikkel med tittelen “Kildebruk i norske nyhetsmedier 2015”. De hadde gjort gjennomgått 911 artikler fra 14 mediehus på tre ulike dager i 2015. 

De hadde følgende funn:

• 86 prosent av kildene er 20−66 år.
• 64 prosent av kildene er menn.
• 74 prosent av kildene uttaler seg i kraft av sitt yrke, herav 36 prosent ledere og 37 prosent ikke-ledere (1 prosent uklart).
• 1.7 prosent av kildene var over 67 år, selv om denne gruppen utgjør 14 prosent av befolkningen (SSB)

Selv om det sikkert kan være feilkilder og feilmarginer her, er tallene slående, spesielt med tanke på aldersfordelingen. Forskerne peker særlig på to konsekvenser av å ikke bli brukt som kilde: samfunnet går glipp av viktig kunnskap og perspektiver, samt at gruppene selv kan føle seg tilsidesatt og irrelevante. 

Ser vi de ulike rapportene i sammenheng kan vi forenklet si at den typiske kilden er mannlig leder i alderen 20-67 år. Unge uføre vil du sjelden se som kilde, ei heller kvinnelige pensjonister i en av byens kirker. 

Tidligere i år gjorde Respons Analyse, på oppdrag av Nordiske Mediedager i Bergen, en undersøkelse av nordmenns tillit til media. Kun 13 prosent av de spurte svarte da at de hadde stor tiltro til mediene. Det er sjokkerende lave tall. 

Ser vi utenfor landets grenser finner vi tilsvarende tall. I en undersøkelse fra 2019 utført av Ipsos, svarer kun 9 prosent fra 27 land (blant annet India, Storbritannia, Sverige og Tyskland), at de har stor tiltro til mediene. Ekstra lave tall finner vi i en del Østeuropeiske land, som Ungarn og Polen. To land hvor høyrepopulister har fått mye makt. 

Hele 52 prosent av de spurte fra de 27 landene, mener det er en stor andel fake news i aviser og magasiner. Ekstra ille er det i Serbia med 82 prosent, Ungarn 78 prosent og Russland 68 prosent. 

Dessverre er det mange krefter som prøver å snakke ned medienes troverdighet, som når norske politikere boikotter faktasjekkerne i faktisk.no eller når statsledere rundt om i verden spyr ut påstander om mediehus som nekter å logre for landets president. 

Norske lokalaviser kan ikke gjøre så mye med Donald Trump, men de kan sørge for at egen journalistikk og kildebruk er best mulig. Et enkelt grep vil være å gå gjennom undersøkelsen til Mathisen og Morlandstø, og la de neste ukene flomme over av kilder som til nå har vært ignorert.