Forskning: Du trenger gode naboer

Gode forhold og relasjoner til andre mennesker er langt viktigere enn både trening og gulrøtter hvis du ønsker et langt og lykkelig liv.
10. September 2020

Kjøp av bolig er vår største investering. Men hvordan velger vi bosted? Handler det om den ideelle gateadressen? Eller en spesiell boligtype? Er det nærhet til butikk og bybane som er viktigst? Eller kanskje det først og fremst handler om pris?

Jeg har sjelden hørt noen si at de valgte boligen på grunn av naboene. Men i en artikkel fra Obos nå i august har de samlet forskning som viser at det er godt naboskap og gode relasjoner som er viktigst for et langt og godt liv.

Kort fortalt viser de til to svært interessante studier. En fra anerkjente Harvard og en fra den kanadiske forskeren Susan Pinker. Sistnevnte ville finne ut hva som var årsaken til den høye levealderen i byen Villagrande på Sardinia. Det bor ti ganger så mange 100-åringer der som i USA, og seks ganger så mange 100-åringer som på fastlands-Italia.

Hovedkonklusjonen er at det er sterke sosiale relasjoner og nettverk som fører til den høye alderen. De eldre er ikke ensomme. Alle har familie og en landsby som bryr seg.

Harvard hadde i en omfattende studie fulgt to grupper menn gjennom over 80 år for å finne ut hva som over tid gir et godt liv. De startet altså studien i 1938 med en gruppe egne studenter og en gruppe fattige gutter fra Boston. De har så intervjuet mennene gjennom mange år, kjørt jevnlige helsesjekker og også skannet hjernen til deltakerne. Det er ikke alle som lever fortsatt, men noen gjør, og nå er også barna og partnerne involvert i studien.

Den fascinerende konklusjonen etter alle disse årene med studier, er at «gode forhold og relasjoner til andre mennesker er den viktigste faktoren for å få et langt og lykkelig liv. Ensomhet og dårlige relasjoner gir kortere levealder og livskvalitet. Gode relasjoner beskytter både helsen og hjernen».

Dette samsvarer også med annen forskning som Pinker viser til. For å få et langt liv er det tre faktorer som stikker seg ut: På tredjeplass: Slutte å røyke, på andreplass: nære relasjoner, på førsteplass: sosial integrasjon.

Sosial integrasjon handler kort fortalt om kontakt med andre mennesker, høre til et fellesskap og ha en følelse av å komme hjem. Dette finner vi ofte på arbeidsplassen, i foreninger, i en menighet og i et nabolag. Det er mange faktorer som er viktige ved valg av bolig. Trolig har vi undervurdert naboskap.

Sist gang vi skulle flytte, ringte vi på alle nabohus for å undersøke hvem vi skulle bo sammen med. For selv om vi ikke deler samme hus, så deler vi samme gate. Og i gaten skal livet leves.

Min pakistanske nabo var forleden med på en av min mange ekspedisjoner for å hente en blytung kommode kjøpt på Finn.no i en nabokommune. Hva skulle jeg gjort uten ham? Eller naboen på vår andre side, som alltid klipper hekken vår, fordi han vet at jeg som firebarnsfar har det (altfor) travelt.

Det handler først og fremst om mennesker og vår egen vilje til å bli engasjert som aktiv deltaker i et fellesskap. Vi må ville samhandlingen. Men det hjelper også med fysisk tilrettelegging. Det er fullt mulig å dø ensomt i en blokk med hundre leiligheter.

Selvaag har på Nesttun og en rekke andre steder i Norge, etablert Selvaag Plussbolig. Ifølge selskapet skal beboerne «få noe av servicen fra hoteller inn i boligen gjennom ekstra service, opplevelser og trygghet». Det geniale med konseptet til en av Norges største boligbyggere, er at de aktivt tilrettelegger for fellesskap.

Prosjektene har som regel bemannet resepsjon, lobby, gjesterom, treningsrom, møterom, selskapsrom og kjøkken – alt dette i tillegg til din private leilighet. Jeg har snakket med beboere som begeistret snakker om felles middager, utflukter og muligheten for mange kaffestunder.

Men det er ikke bare Selvaag som tenker i disse baner. Det kommer stadig nye konsepter, hvor grunntanken synes å være at vi mennesker trenger hverandre. Og kanskje er tiden hvor bolig kun handlet om kvadratmeter og beliggenhet, snart over.

Når arbeidslivet er i ferd med å bli mer fleksibelt og vi lever stadig lengre liv som pensjonister uten store hjelpebehov, tror jeg vi alle blir mer kresen på hvor vi skal tilbringe så mye tid. Det er ikke nok at kjøkkenet er pent og at gateadressen er enda finere. Bolig er vår største investering, men mennesker er vår viktigste.

Publisert i Bergens Avisen, 8. september 2020

Del


Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Powered by Cornerstone