Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Diskriminerende byutvikling
Velger det offentlige å forskjellsbehandle nabolag? I USA er det avdekket systematisk forskjellsbehandling og rasisme i byplanleggingen.
25. April 2021
“There is racism physically built into some of our highways.” Pete Buttigieg
USA har fått ny transportminister. Mannen som imponerte mange nordmenn med sine norsk-kunnskaper, sier det mange har hevdet veldig lenge. Mange av veiene gjennom amerikanske byer ble bygget med vilje slik at nabolag ble ødelagt. Men det var altså ikke hvilke som helst nabolag det var snakk om. Det var fattige nabolag hvor flertallet var fargede.
Rasisme og diskriminering kan ta mange ulike former. I en stor satsing på infrastruktur, lover president Joe Biden og transportminister Pete Buttigieg å bruke hele 20 milliarder dollar på å rette opp i gamle synder.
Historien er lang og selvsagt noe kompleks, alt kan ikke dekkes i én aviskommentar. Men mye av dette startet med det som kalles "redlining". Begrepet kom på 30-tallet og handlet om at byene (de med minst 40.000 innbyggere) ble delt inn i fargesoner basert på hvem som bodde hvor.
I flere tiår nektet mange amerikanske banker boliglån til folk, for det meste fargede i urbane områder, og forhindret dem i å kjøpe et hjem i visse nabolag eller få et lån for å renovere huset. Bebodde områder kunne få fire ulike farger, rød ble omtalt som "hazardous" og det var altså her vi stort sett fant de fargede nabolagene.
Det var ikke bare lån som ble vanskelig å få, men det ble heller ikke gjort investeringer, det ble vanskelig å få forsikring og de gikk glipp av en rekke andre goder. Ofte var dette snakk om svært drøy rasisme, skjult i økonomiske termer og forklaringer. Søk gjerne opp “redlining” på Google, og se hvordan fagfolkene den gang beskrev de som bodde i røde soner. Det er opprivende lesning.
Forskere fra The Brookings Institution som har sett på diskriminering i boligmarkedet, hevder at redlining er en viktig faktor bak kløften i rikdom mellom svarte og hvite i USA i dag. I følge beregninger fra eiendomsappen Redfin, skal svarte familier har tapt minst 212 000 dollar i personlig formue de siste 40 årene fordi hjemmet deres ble "redlined". I norske kroner snakker vi om cirka 1.7 millioner per familie, som unektelig er mye penger.
Så forteller historien oss at redlining også la grunnlaget for plasseringen av en rekke veiprosjekter. Disse kom litt senere, når de store motorveiprosjektene skulle realiseres på 50 og 60 tallet.
29. juni 1956 signerte president Dwight Eisenhower Federal-Aid highway Act. Dette var starten på en svært omfattende utbygging med mange negative konsekvenser. Flere av disse veiene ble lagt gjennom røde soner fra "redliningen". Nabolag ble med vilje delt opp og såkalte slumområder skulle ryddes bort. Tall fra amerikanske myndigheter sier at så mye som 475.000 familier mistet sine hjem de første 20 årene av programmet, noe som trolig utgjorde over en million amerikanere.
Et ekstremt eksempel som flere fagfolk trekker frem, finner vi fra byen Baltimore. Her gikk byplanleggerne nådeløst til verks. Svarte mistet sine hjem, sine arbeidsplasser og sine kirker. Flyfoto viser et fascinerende veinett, men det gikk altså på bekostning av de som bodde der.
Når forskere skal forklare det som skjedde i USA over flere tiår er det et poeng til som flere peker på, og som har relevans for mange valg som tas i dag: Å bygge store belastende veier gjennom svarte nabolag, var det som ga minst motstand. Det er et moment norske planleggere, folkevalgte og andre beslutningstakere må reflektere over.
Dette gjelder også ved lokalisering av bygg og funksjoner som kan ha ulike ulemper for nabolaget. Sånn som fengsler, behandlingssentre og støyende næringsvirksomhet. Eller hva med plassering av kommunale boliger?
Videre er dette et relevant spørsmål for andre temaer enn byutvikling og byggerier. Det kan for eksempel handle om ulike tilbud via NAV, helsetjenester og ordninger i skolen. Er vi sikker på at disse er rettferdig utformet og ikke ordnet til basert på hvor ressurssterke mottakerne er?
Vi har ikke de samme utfordringene som USA, men vi er alle mottakelig for påvirkning og press. Derfor må vi som samfunn våge å stille slike spørsmål. På et eller annet tidspunkt vil vi se oss tilbake og komme til erkjennelsen at vi også har en del vedtak, ordninger og prioriteringer som ikke tåler rettferdighetstesten.
Bilde: Prostester på motorveien i Baltimore, i 2016. Bildet er fra pixabay, en gratis bildetjeneste.
