Ondskapsfullt å være uenig?

Mediene publiserer mange historier med mennesker som føler seg krenket, tråkket på og diskriminert. Mye av dette er viktig journalistikk. Mobbing og trakassering ødelegger mange mennesker. Men noe av det som havner i denne kategorien burde vært omtalt som uenighet, og ikke som trakassering.

Ofte er det heller ikke uenighet vi snakker om, men bare ulike perspektiver. Men for mange blir det så sårt at du nesten ikke kan snakke om det.

Til tross for at vi er et åpent samfunn hvor de aller fleste ønsker å behandle sin neste på en god måte, er det mye som er vanskelig i 2021.

Skal vi tro ulike medieoppslag, er det vanskelig å være avholdsmann, kristen, overvektig, muslim, nordlending, stril, råner, funksjonshemmet, fattig, singel, rik, rødhåret, transperson, ung, gammel, rusavhengig eller bare et “kjedelig A4-menneske”.

Forstå meg rett: å være annerledes er vanskelig, og noen av “gruppene” som nevnes her, har større utfordringer enn andre. Og ser vi litt historisk på det, er det nok av skammelige eksempler vi har all grunn til å fordømme.

Men dette må ikke få lamme oss med berøringsangst. At overvekt og livsstil ofte henger sammen, er ikke mobbing, det er fakta. At noen vil ha endrede aldersgrenser for kjønnsoperasjoner handler ikke om å være hjerteløs, men en ulik vurdering av fakta og ulik veiing av hensyn. At noen basert på en religiøs eller politisk overbevisning mener (ikke bestemmer) at enkelte personlige valg er ufornuftige, er ikke diskriminering, men et annet syn.

Noen tar til orde for at det kun er de som tilhører en gruppe, som har lov til å mene noe. Satt på spissen: “for å mene noe om ruspolitikk, skal du helst være rusavhengig”. Men hva med alle oss som er foreldre og bekymret for barna våre? Hva med fagfolkene som har viktig kunnskap? Hva med nye stemmer, som kan utfordre oss alle, til å tenke nytt?

De siste ukene har VG skrevet om ansatte i utenrikstjenesten som mister sikkerhetsklareringen fordi de er blitt forelsket i noen fra et annet land. Om risikoen er reell vet jeg ikke, men begrunnelsen er ganske lett å forstå. Norsk utenrikstjeneste kan ikke utsette seg for det som kan gi fremmede makter innsyn eller innflytelse.

At dette er en vanskelig personlig situasjon for de som blir rammet, tror jeg mange forstår. Men jeg kan ikke fri meg fra å tenke at dette er symptom på noe mye større. I 2021 er det vanskelig å godta at noen andre enn meg skal mene noe om hvordan jeg skal leve mitt liv.

Filip Rygg, daglig leder i Skaperkraft