Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Èn stemme har avgjort valget mange ganger
Historien er full av eksempler på at en eneste hjemmesitter kunne avgjort valget, likevel blir nesten hver tredje velger hjemme.
07. September 2021
Vi får stadig høre at hver stemme teller og at "årets valg er ekstra viktig". For mange er det vanskelig å tro på. Ved forrige valg (2017) var det 3 762 746 stemmeberettigede velgere i Norge. En stemme fra eller til, føles ikke veldig viktig. Men dette er altså feil.
Først og fremst fordi vi alle har et ansvar for å ta vare på demokratiet, uten at vi aktivt deltar, svekkes styringsformen som tross alt skal beskytte oss og utvikle samfunnet videre. Men det er ikke bare et prinsipielt viktig, mange ganger har det også vist seg at enkeltpersoner avgjør. En enkeltperson.
Som i 2008, da den indiske politikeren C.P. Josh, tapte med en enkelt stemme i kampen om et mandat i den indiske delstaten Rajasthan. Motstander Kalyan Singh Chouhan fikk 62 216 stemmer, Josh endte på 62 215. Etterpå ble det kjent at konen og moren til Josh, ikke rakk valglokalene før de stengte.
I Norge og spesielt ved årets valg, er det knyttet stor spenning til sperregrensen og de få stemmene som kan avgjøre om et parti kan få utjevningsmandater eller ikke. 4.0 versus 3.9 prosentpoeng kan være forskjellen som avgjør om partiet får to mandater eller ni. Disse mandatene kan videre avgjøre hvilken side som har flertall i Stortinget. Det regjeringsalternativet som får 85 eller flere representanter, vinner årets maktkamp.
Akkurat nå er det særlig partiene KrF, MDG, Venstre og Rødt som ligger nær sperregrensen. I helgen kunne vi lese følgende på nettstedet pollofpolls.no om førstnevnte: "Merk Kristelig Folkeparti. Denne beregningen gir søndag formiddag 5. september partiet 116.526 stemmer. Sperregrensen gikk i 2017 på 117.074. KrF mangler 528 stemmer. Ingen beregning bygget på målinger kan ha slik nøyaktighet, men dette viser at Ropstads kamp mot sperren kan bli kronet med fire pluss på valgnatten."
Tilsvarende spenning finner vi for de tre andre, og indirekte også for de to statsministerkandidatene. Begge sidene er avhengig av at partiene "sine" kommer seg over magiske 4 prosent.
For dette handler ikke først og fremst om antall mandater, men om politikk - om alle de store og små beslutningene som skal tas de neste fire årene. Skattenivå, kontantstøtte, lokalisering av statlige arbeidsplasser, antall lærere, dyrevelferd og alt det andre Stortinget skal mene noe om, er temaer som kan avgjøres av hjemmesitterne.
Mange har omtalt hjemmesitterne som Norges største parti. Men det er et parti helt uten makt. Og strengt tatt vil det å ikke stemme på noen, egentlig bety at du stemmer like mye på alle. Hvis du er nærmest SV, men dropper å stemme, burde det være litt irriterende at du indirekte har gitt litt av stemmen din til Frp. Eller motsatt!
Noen synes kanskje det er vanskelig å velge parti. Kanskje det er flere som frister, kanskje er man skuffet over mange av partiene. Heldigvis skal vi ikke finne et parti hvor vi er enig i alt. Vi må heller ikke lese alt som står i alle partiprogram. Kanskje er det nok å ta noen valgomater hos ulike nettaviser, kanskje kan det hjelpe å se noen debatter på TV. Det er vel verdt å bruke noen timer på dette.
Vi er nå inne i den siste uken av valgkampen. Den blir intens, mange partier vet at suksess ved årets valg handler om den siste mobiliseringen. Like viktig som å skaffe seg nye velgere, er det å sikre at de som tidligere har stemt på partiet, deltar i årets valg.
At så få stemmer avgjør gir de mange frivillige i partiene, ekstra motivasjon. Får de med seg en ekstra nabo eller kollega, så kan det bety noe. Og for en jobb disse gjør. Jeg har selv drevet valgkamp, og vet hvor hardt arbeid dette er. Dere som gjør jobben i år: stor applaus!
For fire år siden var det ikke bare Norge som hadde et spennende valg, men også Virginia i USA. Republikanerne hadde hatt 17 år med sammenhengende makt. Etter en omtelling vant demokraten Shelly Simonds mandatet hun kjempet om og endret dermed flertallet. Hun vant valget med én stemme! 11,608 ville ha Simonds, mens 11,607 stemte på republikaneren David Yancey.
Du kan vedde på at det var noen republikanske velgere som angret på at de ikke prioriterte å stemme den gangen.
Jeg håper ingen blir hjemme i år. Tenk så spennende det er at man kan være den ene stemmen som avgjør alt.
PS! For deg som vil ha flere historier om da den ene stemmen avgjorde. Anbefaler å google: "Elections Decided by One Vote"
