YOLO-arbeidsmarkedet

Alle snakker om fleksibilitet og hjemmekontor. Men det er antakeligvis bare små (og ganske uvesentlige) symptomer på mye større endringer i arbeidsmarkedet.
14. September 2021

I USA er det nå 11 millioner ledige jobber, samtidig er 8 millioner mennesker arbeidsledige. Det er lett å tenke at dette handler om kompetansemangler eller overgangstid, men stadig flere tror det handler om en større endring i hva folk vil med sitt (arbeids)liv.

I Norge er tallene for antall arbeidsledige mye mindre, men det er verdt å ta med at vi har cirka like mange ledige jobber som det er heltidsledige i Norge. Vi bør være forsiktig med å tolke dette, spesielt før vi har fått oppdaterte tall og forskning på hva som ligger bak. Men kanskje kan vi se litt mer på tallene fra USA.

Nesten to av tre amerikanere sier en undersøkelse hos McKinsey at COVID-19 har fått dem til å revurdere deres hensikt og mening med livet. Tidligere sentralbanksjef i USA, Ben Bernanke uttalte nylig til Washington Post at:

“Økonomien gjennomgår et stort skifte, og det får konsekvenser. Vi revurderer hvor og hvordan vi vil jobbe. Folk prøver å finne ut hva som er deres beste muligheter og hvor de vil være.”

Noen husker kanskje all humoren som ble skapt da Oslo Business Forum lagde en film om ordet Purpose. Hensikt på godt norsk.

Konsulentene i hovedstaden ble gjort til latter, selv om de egentlig traff ganske godt. Og det er ihvertfall helt sikkert at purpose, eller hensikt, er blitt enda viktigere etter pandemien.

McKinsey skrev tidligere i år "Help your employees find purpose—or watch them leave". Poenget er veldig enkelt. Som ansatt forventer du at jobben skal gi mening, at det handler om noe mer enn å kun få en lønn som dekker huslånet og andre nødvendige utgifter. Hvis ikke arbeidsgiverne hjelper til med å dekke dette behovet, må de være forberedt på å miste sine beste talenter til selskaper som er bedre på å definere en større hensikt.

I podcasten til Washington Post omtaler de disse endringer som YOLO-arbeidsmarkedet. You Only Live Once. Det er for mange bedre å være arbeidsledig (og uten penger), enn å være låst til en meningsløs jobb.

Og med meningsløs, så mener man både jobben i seg selv, og hva slags frihet jobben gir. Noen tall viser for eksempel nye flyttemønstre, hvor fleksibilitet hva gjelder hjemmekontor, har gitt flere muligheten til å realisere et liv langt utenfor byen. Samtidig er ikke hjemmekontor i seg selv nok, vi bruker tross alt enormt med tid på jobben - da vil vi at det skal bety noe. 

Hotell-eier og PR-mester Petter Stordalen skriver mye om dette i bøkene sine, blant annet om hvordan lønn ikke er nok, det må også være en større mening. Det blir tidvis litt mange klisjeer, og det er jo fristende å mistenke slike uttalelser for å være en måte å forsvare dårlige lønninger. Men jeg tror ikke det. Tvert imot tror jeg at Stordalen har rett. 

For dette handler ikke om at vi alle må skaffe oss en jobb i FN eller et annet sted hvor det blir veldig lett å se at du jobber for en større hensikt. På ingen som helst måte. 

De aller fleste jobber må til for at samfunnet skal fungere. Men det finnes mange måter å drive en bank på. Det er ikke uvesentlig hvordan eiendomsselskaper bygger boliger. Et sykehjem kan bety en forskjell utover det som er helt grunnleggende. Det er forskjell på butikker. Alle advokater jobber ikke likt.

Tidligere har man gjerne snakket om dette som et slags omdømme-spørsmål, hvor det å bety en forskjell eller å gjøre det lille ekstra, handler om å fremstå bra overfor potensielle kunder og samarbeidspartnere. Men antakelig er dette nå blitt et eksistens-spørsmål. 

Det handler særlig om at forventningene til dagens arbeidstakere stiger. Og det gjør de også hos fremtidens arbeidstakere. De som kommer ut fra studier vil være med på noe som betyr noe.

Ta for eksempel de mange initiativene som kommer fra næringslivet på miljø og klima. Det er ikke rart at bedriftene ofte går lenger enn myndighetene i å ta miljøansvar, jeg tror ikke du vil klare å rekruttere noen fremover hvis du er like treg som Stortinget. 

Det samme gjelder inkludering, likestilling og mye annet som preger den offentlige samtalen. Black Lives Matter har ikke bare rystet gatene, men de har også endret titusenvis av bedrifter. Tilsvarende for #metoo og kampen mot seksuell trakassering. 

Folk - sånne som du og meg, vil være en del av løsningen på problemene rundt oss. Du lever bare en gang - YOLO.

 

 

Del


Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Powered by Cornerstone