Mer tillit til offentlig ansatte og til frivilligheten

Den nye regjeringen er utnevnt og har startet sitt arbeid. Her er en liten gjennomgang av noen interessante elementer vi kan finne i det dokumentet som ligger til grunn for styringen av Norge de neste fire årene, Hurdalsplattformen. Du kan lese hele dokumentet her.

Plattformen sier under avsnittet om Kulturarvsektoren at regjeringen vil «løfte frem vår kristne og humanistiske kulturarv». Den har ingen innledende henvisning til hva slags verdigrunnlag regjeringen bygger på. Det hadde vært en klar styrke. Det bør likevel verdsettes at regjeringen i plattformen slår fast at de vil løfte frem vår kristne og humanistiske kulturarv.

Skaperkraft har nå i flere år arbeidet JUBTI-prosjektet vårt som har fått mye positiv oppmerksomhet. Vi gleder oss nå over å lese at regjeringserklæringen slår fast at «1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad skal bli en nasjonal markering.»

Videre er det positive formuleringer om ideelle aktører og de vil få større rom i velferdstjenestene i årene som kommer. Selv er jeg kritisk til signalene om en strammere innvandringspolitikk. Det er likevel positivt at regjeringen inviterer til brede forlik også på dette området. Det legger grunnlag for stødig styring, at flere blir hørt og mindre polarisering på et område med mye følelser og engasjement.

Jeg ser det som svært positivt at regjeringen så tydelig markerer frivilligheten og dens behov for frihet og gode rammevilkår. Dette avsnittet har da også fått tittelen: «Ein sterkare frivillig sektor som står på eigne bein». Det fremstår likevel kunstig at de peker på at de frivillige organisasjonene skal få større plass i integreringsarbeidet, uten de nevner trossamfunnenes betydning i denne sammenheng.

AP har som kjent gått inn for å utvide grensen for selvbestemt abort, mens Senterpartiet ønsker å beholde dagens lov. Kompromisset har blitt å sette ned et utvalg. Det er også interessant at erklæringen ikke tar til orde for reversere endringen som ble vedtatt i forrige stortingsperiode der såkalte tvillingaborter (fosterreduksjon) må gjennom nemnd for å kunne utføres. Formuleringen i erklæringen lyder slik: «Nedsette et utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, oppfølgingen av kvinner som tar abort, og alternativer til dagens abortnemnder. Regjeringspartiene står fritt til å søke flertall i Stortinget for sine standpunkter om abortloven.»

AP og SP er også enige om å stille sine partigrupper og representanter fritt i dette spørsmålet. Dermed kan forslag som fremmes i Stortinget avgjøre hva som skjer med abortloven. Opptellinger i mediene tyder på at det per i dag ikke er flertall for utvidelse.

Regjeringen vil gjennomføre en tillitsreform i offentlig sektor. Det er et spennende initiativ som det skal bli interessant å følge. Tilliten gjelder imidlertid ikke i samme grad trossamfunnene. Her skal det strammes til. Det er i det hele tatt et paradoks at det legges så stor vekt på tillit og større frihet til offentlig ansatte og til frivilligheten, mens trossamfunnene får mindre tillit og skal kontrolleres og styres mer.

Det er flott at regjeringen slår fast at de vil jobbe for et livssynsåpent samfunn. Det er likevel verdt å merke seg at det er en utvikling der statsstøtten for trossamfunn går fra å være en støtte til tros- og livssynssamfunn fordi de har en egenverdi, til å bli et redskap for innsyn, kontroll og styring.

Her er noen viktige punkter på dette området:

• Sikre trus- og livssynssamfunn føreseieleg finansiering, men gjennomgå kriteria for støtte
• Samarbeide med trus- og livssynssamfunn om å styrkje integreringa, betre likestillinga og auke kunnskapen om norsk lov i livssynsfeltet.
• Stille krav om at dei administrative organa som forvaltar offentlege tilskot på vegner av trussamfunn, er demokratisk valde og har minst 40 prosent representasjon av kvart kjønn.

Det er også verdt å merke seg formuleringen: «Både finansiering av, kontroll med og innsyn i religiøse samfunn er viktige offentlege oppgåver, og det skal stillast krav til trus- og livssynssamfunna om demokrati, openheit og representasjon utan at ein grip inn i trusfridommen.» Det er ikke mye som er skrevet om trossamfunn i erklæringen og når kontroll og innsyn i trossamfunn defineres som «viktige offentlige oppgaver» så er det interessant. Sammen med kravet om 40 pst. representasjon og demokratiske valg blir dette et klart signal om at statsstøtten nå har endret innhold.

Den er et verktøy for politisk styring, og ikke en støtte fordi trossamfunn er positivt i seg selv. Med trosfriheten og menneskerettighetene som grunnlag, og en statsminister som er opptatt av dialog, hadde det kledd regjeringen å velge dialogsporet foran styring, kontroll og lov for å styre fellesskapene hvor mennesker utøver sin tro.

Regjeringen strammer skruen til for trossamfunnene, og trosfriheten svekkes.

Filip Rygg er daglig leder i Skaperkraft