- Drøm litt større enn fylkesgrenser

Nei, det er ikke Donald Trump vi skal lære av. Men en som kjempet mot Joe Biden om å bli Demokratenes kandidat: Andrew Yang. Nå leder han det nyoppstartede The Forward Party. Yang var og er et friskt pust inn i amerikansk politikk. Det handler ikke om hva han mener, men om hvordan han tenker, analyserer og agerer. 

Han var en av få som åpent sa at Donald Trump først og fremst var et resultat av utfordringer som alle politikere har forsømt over mange tiår. I stedet for forsvare eget parti og sine kollegaer, våget Yang peke på utfordringer som krever radikale endringer. Mange av disse utfordringene ble ytterligere forverret under pandemien. 

"We are witnessing a cascade of crises, from a pandemic to a punitive economy to police brutality to the selling of our attention and digital data to the highest bidders. Our democratic institutions are faltering right and left, and our systems are not designed for speed or significant change." 

- Andrew Yang, leder for The Forward Party

Vi har akkurat fått ny regjering i Norge. Det betyr flere spennende navn rundt Kongens bord, deriblant byens gode ordfører Marte Mjøs Persen. Vi har også fått en ny politisk plattform som potensielt kan bety mye for mange. Men det er ikke mange store visjoner i Hurdalsplattformen. I tillegg til obligatoriske formuleringer om å satse på ulike politikkområder, handler det mye om reversering av vedtak og nye utredninger. Det er ikke en dårlig plattform, men den stiller seg rekken av politiske erklæringer som våger lite nytt.

Noen vil kanskje si at det er godt tegn at vi diskuterer fylkesgrenser i Norge. Du må ha det godt for å kunne bruke tid på slike ting. Men så enkelt er det jo ikke. For selv om vi har det bra, er det nok av utfordringer fremover. Det er ikke bare USA som har behov for ny politikk. 

Vi må ta tak i ulikhet, klimaendringer, polarisering, større folkevandringer, global uro, arbeidsplasser som forsvinner på grunn av automatisering og mye mer. Dette er temaer som krever mot, nye ideer og andre løsninger enn de som har vært brukt de siste tiårene.

Min påstand er at norsk politikk generelt mangler nye ideer. Ordskiftet bærer preg av symbolsaker, petimeter kontroll og skinnuenigheter. 

Mange lo da Jens Stoltenberg lanserte rensing av gasskraftverk som Norges månelanding, men det er eksempel på politisk mot som vi ikke har sett så mye av - og det i en sak som er ekstremt viktig. Det var kanskje ikke like mye latter, men det var mye sinne da Dagfinn Høybråten lanserte ideen om røykeloven, en samfunnsendring som var ganske radikal. De fleste er takknemlige for det i dag.

Jeg har akkurat lest boken Forward av nevnte Andrew Yang. Det er svært interessant lesning. Litt for mye av boken gir en særdele detaljert beskrivelse av hvordan det er å stille som presidentkandidat og enormt med sider som går dermed med til å forklare små hendelser på ulike valgkamparrangement. Men en god del av boken handler om å beskrive et dysfunksjonelt USA, samt komme med konkrete løsninger og nye ideer.

Han vil reformere valgsystemet, endre finansieringen av valgkampene, innføre borgerlønn, innføre pressestøtte, stoppe lobbybransjen, endre reglene for datainnhenting, regulere teknologiselskapene, fjerne skatt på arbeid, drastisk effektivisere den offentlige forvaltningen og veldig mye mer. 

Noe av det unike med Yang er at han gjør mer enn å prate. Han gjennomfører egne valgløfter, uten å bli innvalgt. For eksempel så har kampanjen hans delt ut store beløp til fattige familier som Yang mente burde få borgerlønn. Han deltar også i søksmål for å få på plass reguleringer av sosiale medier. Og han samarbeider med frivillige organisasjoner som vil mye av det samme som Yang. 

Både motkandidater og andre, hevdet at det Yang drev på med var ulovlig. Er det virkelig lov å dele ut penger? Yang brydde seg ikke om det. Selvsagt kunne han gjøre forsøk med borgerlønn. Og som han sa: Det er mye bedre å bruke innsamlede midler på å gjennomføre politikken, enn TV-reklamer. 

Selv om en del av forslagene fremstår naive og trolig lite gjennomførbare, er det virkelig forfriskende å se en som evner å tenke nytt og som våger om å drømme om en radikal forandring. Han tapte kampen om å bli president, men jeg tror vi kommer til å høre mye mer til Andrew Yang i årene som kommer.

Yang gjør det mange (nesten alle) andre politikere ikke klarer: å ta seg selv ut av den politiske boblen, og aktivt søke nye løsninger på de største utfordringene. 

Jeg håper vi får noen norske Yang snart. Vi trenger folk med større drømmer enn fylkesgrenser.