Julemirakelet

Om det er en god ting med strømprisdebatten de siste ukene, så må det være det at vi har fått oppmerksomhet rundt alle dem som strever med å få endene til å møtes. Gjennom media har vi fått innblikk i familier som ikke klarer de ekstra tusenlappene strømmen nå koster. I stedet for å kjøpe julegaver, blir det Fjordkraft som får de siste kronene i desember.

Mange har det mer krevende enn vi skulle tro. Folk er gode til skjule egne problemer for omverden. Gjennom sosiale medier spiller vi dessuten et dobbeltliv. Det handler ikke bare om penger, men om veldig mye mer. Ensomhet, psykiske problemer, ødelagte familierelasjoner, sykdom og manglende tilhørighet.

Julen er fin tid til å reflektere. Vi samles rundt noen felles tradisjoner og for mange, også en 2000 år gammel historie. I julefortellingen om Jesus-barnet er det mange som tenker på de vise menn og de dyre gavene. Men vi glemmer kanskje hvor enkelt og stusselig det egentlig var. Født i en krybbe og like etterpå, tvunget til å flykte. Jesus er asylbarnet som forandret verden.

Det er noe symboltungt over dette. Mannen som senere er blitt hyllet, var som barn på flukt for å redde livet. Som han senere sa om å gjøre noe for dem som trenger det mest «Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg».

Historien om Jesus er fortellingen om en mann med et svært radikalt budskap. Om å ikke gjøre forskjell på fattig og rik. Om å løfte frem kvinner og barn som den gang var ekstremt undertrykt. Om å elske sin neste som seg selv. Om å vende det andre kinnet til hvis noen slo deg. Om tilgivelse. Om at alle er like mye verdt.

Som troende har jeg ikke alltid klart å ta innover meg hvor radikalt dette egentlig var - og hvor krevende omstendighetene den gang var. 

I stedet for å la dette prege hverdagen, blir man fanget av egne ilandsproblemer. Ribbe eller pinnekjøtt til jul? 

Det sies at “kvaliteten på et samfunn måles ved hvordan vi behandler de svakeste”. Det er tid for å reflektere over nettopp dette. Økt rente, oppsigelser som følge av nedstenging og rekordhøye strømpriser er ingen god julehilsen. 

Flere butikker frister i disse dager med konkurranser hvor tilfeldige kan vinne alt de har i handlevognen eller et større beløp å handle for. Morsom markedsføring og helt sikkert morsomt for den som vinner. Men tenk om disse dagligvaregigantene, med milliardomsetning, i stedet tok et ansvar for å fylle kjøleskapene til de som trenger det mest?

Eller hva om Power, Elkjøp og andre med kundebonuser, heller tok disse prosentene og sørget for at det lå noen gøye gaver under treet til de familiene som denne julen ikke har råd til gaver på grunn av høye strømpriser.

Enda bedre var det om strømselskapene som tjener store penger, droppet å sende faktura til noen av sine kunder. Ikke som et markedsføringsstunt, men ene og alene fordi det vil bety en enorm forskjell for noen. 

Det har aldri vært mer populært for selskaper å snakke om samfunnsansvar enn det det er nå. Men det handler om mer enn klimanøytrale bygg og rapportering på likestilling i årsmeldingen. Noen ganger er det så enkelt som å sørge for at det er mat på bordet julaften. 

Vi vet at ingen kan hjelpe alle, men at alle kan hjelpe noen. Og som nevnt, det er ikke bare et spørsmål om penger eller fysiske gjenstander. Men også om å bli sett, om å høre til og om å få hjelp til livets mange utfordringer. 

Jeg var forleden i kirken. Da kom presten med en frisk utfordring til de fremmøtte. Han snakket om det å gjøre noe godt for andre, og da mot de som ikke ga noen motytelse, eller kanskje ikke en gang ville uttrykke noen takk. Men altså noen mennesker i vår nærhet, som trengte et mirakel. 

Vi ønsker alle å gjøre noe godt for våre nærmeste - og det skal vi selvsagt, men hva med de vi ikke kjenner så godt eller ikke kjenner i det hele tatt, de som vi ikke har noen “gevinst” i å hjelpe? 

For det er jo egentlig essensen i det som skjedde for 2000 år siden. Han kom ikke for å bli hyllet, for å oppleve rikdom eller for å få likes på Facebook. Men av betingelsesløs kjærlighet til alle mennesker. Om vi tror eller ei, så tror jeg dette er fint å la seg inspirere av.

Så jeg drister meg til å gjøre det samme her: Hva om vi alle gjorde noe godt for noen nå, som ikke er blant våre næreste og som vi ikke kunne forvente å få noe tilbake fra? Da kan vi alle være et julemirakel for noen. 

God julehøytid!