Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Fire år er for kort tid
Vi trenger folkevalgte som ser lenger enn til neste valg. For å få det, må vi alle skjerpe oss.
26. Mai 2023
De store oppgavene i et samfunn kan sjelden løses i ett statsbudsjett, ei heller i én valgperiode. De fleste av oss skjønner det. Likevel er vi som velgere svært utålmodige. Valgvinneren i september, er ofte taperen på meningsmålingene året etterpå.
Akkurat nå svever Høyre-leder Erna Solberg skyhøyt på meningsmålingene. Sammen med Frp har Høyre rent flertall ifølge Dagbladets partibarometer for mai. Hun var statsministeren som i 2021 måtte gi fra seg makten til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Vi velgere er troløse. Vi tror alltid at gresset er grønnere på den andre siden. Men med troløse velgere, er jeg redd vi også får troløse politikere. Det lønner seg ikke å være langsiktig. Det straffer seg å være ærlig.
Før jul sier finansministeren at det er viktig å holde igjen pengebruken for en ansvarlig politikk. Seks måneder senere må finansministeren redde oppslutningen foran kommunevalget, og velger dermed å bruke 56 ekstra oljemilliarder i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Når han blir konfrontert med dette, er det ingen selverkjennelse å spore. Tvert imot er det like skråsikkert denne gang, som da man skråsikkert mente noe helt annet for seks måneder siden. Tilbake står forvirrede velgere.
Ikke er det langsiktig. Ikke er det ærlig. Ikke er det fornuftig. Det er valgkamp.
Kanskje er problemet at vi har valg hvert fjerde år? Eller det vil si, i Norge er det hvert andre år, siden vi, i motsetning til for eksempel Sverige, ikke har felles valgdag for nasjonale og lokale valg. Med valgkamp hvert andre år, er man nesten hele tiden i valgkampmodus. Det blir aldri arbeidsro. Det blir aldri tid til langsiktighet.
Så er det mange ulemper med å samle valgdagene. Likeså vil det være demokratiske utfordringer med lengre valgperioder.
Våre folkevalgte kan dessuten fint arbeide og vedta politikk for samfunnsendringer som tar lengre tid enn 4 år. Som velgere bør vi applaudere politikere som holder igjen når alle skriker at finansministeren må trekke kredittkortet. Vi bør belønne ærlighet i stedet for dem som stadig vrir seg rundt for å klatre på målinger. Vi bør heie på dem som sier “vet ikke” i stedet for å være skråsikre.
