Hold fartsgrensen!
For dagens regel er ikke så mye at mange er «hedenske» eller «umoralske», selv om det er lett å finne eksempler. Kanskje handler den aller mest om noe helt annet:
Spør noen hvordan jeg har det, er svaret ofte travelt.
Jeg må bli ferdig, gjerne med mye og helst i går. Jeg vil rekke et sted før GPS-en sier jeg kan. Siden rapporten må leveres i dag, kan vi ikke sende den til noen som er veldig uenige. Det er bare revirmarkering uansett. De kan da ikke mer enn oss. Bedre å bortforklare feil og skjevheter etterpå enn å bruke tid på detaljer nå.
Vi vet jo at vi har rett.
En reporter som skal på nyhetene akkurat nå vet at idealet er å undersøke, kontrollere og dobbeltsjekke. Kommer en rystende melding, er ikke normen å tie stille på direkten, selv om man vet at alt fra Hamas eller IDF, Russland eller Ukraina, må tas med mange klyper salt. Dessuten er det ingen tvil om hvem som fortjener sympati. Bedre å feile på den rette siden enn å spre propaganda for den gale.
Har vi ikke tid til å være profesjonelle, blir vi alle amatører.
Å være motkulturell handler om å gjøre noe annet enn normen, selv om det kan være å følge regelen.
Det kan kreve mot å gjøre det jeg vet er rett. Kanskje er det vanskeligst der regelen er det radikale. Der alle vet hva som egentlig er rett, men sedvane er motsatt. Da er å følge regelen det samme som å fordømme.
Hvis det er noe som ikke kan tilgis, er det å gi andre dårlig samvittighet. Hvem tror han at han er? Skal han liksom være bedre enn oss?
Men kan vi skape bedre samfunn hvis ingen prøver å bli bedre?
Mye handler rett og slett om å roe seg ned. Ta pauser. Kutte ut. Si nei til enda en leveranse i neste uke. Sette av tid til å lese. Til å undersøke. Til å fordype meg. Til familie og venner.
For kjærlighet handler ikke om hva jeg føler, men hva jeg gjør – hva jeg tar meg tid til.
Det mest motkulturelle du kan gjøre i helgen? Hold fartsgrensen – også når du ikke kjører bil.
Bjørn Are Davidsen, rådgiver i Skaperkraft
Ansvaret for publisert innhold
Skaperkraft er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere.
