Derfor starter du julen før

For to tusen år siden, ville vi nok tatt sterkere i og sagt Mammon. En gud som ikke bare styrer pengene, men tidsbruken vår.

Når julen kommer stadig tidligere, er det fordi den aldri har handlet om vintersolverv, men om hvem som setter agendaen.

Ordet jul er antagelig navnet på en vintertid, men det har skiftet når dette har vært på vinteren.

På vikingenes tid gjaldt det å holde seg inne med gudene. De var lure og lunefulle, men mektige å ha på sin side. For å sikre at det ble sommer og fruktbart tok vikingene godt i når de feirer juleblotet midtvinters, langt ut i januar.

Idealet var en fest for voksne – menn. Den eldste kilden som nevner jul er et kvad fra slutten av 800-tallet. Det forteller rett ut at Harald Hårfagre var lut lei av juletid med inneliv og gryter i en varm kvinnestue. I stedet ville han drikke jul ute og ta opp «Frøys leik», altså reise bort og slåss.

Ifølge Snorre feiret man ellers ved å slakte dyr, stenke veggene med blod og skåle til gudene.

Kristningen var kommet langt i mange deler av landet på Håkon den godes tid rundt år 950. Så langt at han kunne flytte jul flere uker tidligere, til tidspunktet for Kristmessen, 25. desember. Kristningen snudde opp ned på mange verdier. Det gjaldt ikke lenger å bestikke mektige guder, men å glede avmektige mennesker, de minste iblant oss.

Tusen år senere er barna i sentrum i julen, selv der det ikke er rom for barnet i krybben.

Men i dag kommer altså julen mye tidligere. Kvitekrist setter ikke lenger setter agendaen. Vi har fjernet mange slags fest- og merkedager på høsten, men ikke en innadvendt kulturs umettelige behov for feelgood i en mørketid.

Jul er koselig! Den må starte før!

Erfaringen er at det er lett å ende i det motsatte: mindre kos. Dess tidligere jeg pynter til jul, jo kjedeligere er det blitt når 24. desember nærmer seg. Ikke rart mange kaster treet andre juledag.

Mye henger også sammen med et regjeringsvedtak. For tradisjonelt handlet høsten i Norden om tre helligdager. Når de er borte oppstår et vakuum som må fylles.

Mikkelsmessen 29. september var en høsttakkefest fullt på høyde med jul, påske og midtsommer. De som ikke brygget til mikkelsgilde og jul, risikerte straff. Frostatingsloven understreket at det skulle lages så mye at fattige fikk det som ble kalt Mikjalskorn, Mikkelskorn.

Allehelgensdag 1. november er en gammel skikk med gudstjenester for å minnes dem som er gått bort. I dag er den flyttet til første søndag i november og mange markerer med lys på familiegraver.

Mortensmesse 11. november ble feiret med gås, i Norge oftere med gris. Selv om noen fortsatt bruker anledningen til et bedre måltid, er det blitt mindre vekt på å dele maten med fattige.

Og så begynte adventsfeiringen fire søndager før første juledag, noen år så tidlig som 27. november.

Men det var denne regjeringen. Gjerder ble brutt da Danmark-Norge i 1771 halverte antall festdager, flest på høsten.

Mange av dagene fortsatte som «prikkedager» der tjenestefolket fikk fri og man selv bare gjorde småtterier, men de forsvant gradvis fra årsrytmen, i takt med fraflyttingen fra bygdene.

Behovet for fest i en mørketid ble ikke mindre. Andre måtte ta over, når familietradisjonene ble svekket og kirken ikke lenger bestemte. Kjøpmennene var ikke dummere enn at de grep anledningen.

Det startet for alvor i 1949. Etter modell fra Danmark og Sverige innførte landsmøtet for tobakkshandelen i Norge farsdag andre søndag i november.

Over tid importerte vi stadig flere dager. Butikkene fikk medvind fra den kanskje sterkeste drivkraften i vår tid: Barnehagenes årsplan. De viste store tomrom. Hva skulle man fylle dem med?

Først ute var Halloween. Dette var opprinnelig en kristen fest, allehelgensaften, kvelden før allehelgensdag.

Siden den i Norge var flyttet til første søndag i november, skilte de to i praksis lag. Men årsplanen viste altså et stort, blankt felt midt på høsten.

Løsningen var enkel: allehelgensaften i amerikanske klær. Butikkene trengte ikke å bestikkes for å få utstyr på plass.

Av samme grunn kom Lucia-dagen 13. desember, fra Sverige. Akkurat den dagen har butikker gjort lite ut av, men til gjengjeld dess mer av en annen amerikansk tradisjon, Black Friday.

I USA dagen etter Thanksgiving, siden man ikke kunne starte julehandelen før. I Norge imidlertid stadig mer i midten av julehandelen og utvidet til Black Week, med Cyber Monday på kjøpet.

I en tid der behov må dekkes raskest mulig, er det fristende alltid å ha salg – eller late som. Er andre festdager borte, klarer de færreste å vente til lille julaften og feire til trettende dag.

Ingen dommere diskvalifiserer for tjuvstart om du starter julen i november. Du får heller ikke gult kort for å droppe advent. Når alt er blitt jul, blir det fort kjedelig. Og er det egentlig jul?

Det sitter nok likevel langt inne å starte enda før. Samme prosess som har gitt stadig tidligere jul, har skapt en ny barriere. Holdes halloween i hevd, vil butikker flest ikke starte julesalg i oktober.

Bjørn Are Davidsen, rådgiver i Skaperkraft

Ansvaret for publisert innhold

Skaperkraft er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere.