Ikke egnet for spirituelle samtaler

Hva er best: Å lese Bibelen på skjerm eller papir?

I et leserinnlegg i Vårt Land nylig påpekte jeg at forskning viser at de som bruker digitale bibler leser mer, men forstår mindre. Mange synes det også er vanskeligere å lese med andakt når de tar del i Guds ord via skjermen.

Betyr dette at digitale bibler er dårligere enn trykte? Nei, og her er jeg enig med Mette Maria Rønsen Gjerskaug, som i et svar til meg skriver at det kommer an på hva vi ønsker å oppnå med lesing (VL 14/11). Det er et viktig poeng: Skjermer er ikke først og fremst bedre eller dårligere enn trykte medier, de er forskjellige. Hvert format har sine styrker og svakheter.

Svakheten til digitale medier

Digitale medier er gode på tilgjengelighet. Her kan vi raskt finne bibeltekster på telefonene våre, eller sette opp en app slik at vi får tilsendt dagens bibelvers. Siden vi vanligvis har telefonen i lomma, er sannsynligheten stor for at vi også leser den.

Men denne styrken er også svakheten til digitale medier, ettersom det store utvalget av informasjon svekker konsentrasjonen vår. Derfor holder jeg fast ved at hvis det er en oppmerksom og andektig lesning vi ønsker, så er trykte bibler å foretrekke – men det betyr ikke at digitale bibler er dårlige.

Rønsen Gjerskaug trekker også fram en annen fordel med digitale bibler, nemlig at teknologien muliggjør sosial lesing. Vi kan dele lesingen vår på sosiale medier og diskutere tekster med venner i chatter. Jeg er enig i at dette er et interessant potensial. Problemet er imidlertid at dialogen på dagens store sosiale medieplattformer ikke alltid er konstruktiv og dyptgående. Facebook og X (tidligere twitter) er økosystemer der ekstreme og polariserte innlegg spres bredt, noe som bidrar til en høylytt samtale. Det er grunn til å tro at dette har bidratt til den økte politiske polariseringen de siste årene.

Ikke egnet for spirituelle samtaler

Hva dette betyr for religiøse samtaler er så vidt jeg vet ikke studert. Men det er lett å se at mange kirkemiljøer er preget av heftige og til tider irrelevante debatter. Ikke sjelden hører man pastorer trygle medlemmene sine om å nå ut til hverandre hvis de vil diskutere noe, i stedet for å legge ut om ting man er uenig i på sosiale medier.

Hvordan kan man ha konstruktive samtaler på nettet? Det er et spørsmål for både politikerne og kirkene å svare på. Jeg er ikke overbevist om at plattformene som dominerer i dag er egnet for spirituelle samtaler, fordi algoritmene skaper polarisering. Jeg er imidlertid enig med Rønsen Gjerskaug i at digitale medier har et konstruktivt sosialt potensial – utfordringen er å skape plattformer hvor dette kan skje.

Å sitte sammen

Samtidig er det grunn til å minne om en utprøvd form for dialogisk bibellesning: konventikkelen eller hjemmebibelgruppen. Å sitte sammen for å lese og snakke er en uovertruffen metode for å tilegne seg en dypere forståelse av både tekstene og hverandre. Det er en praksis som har preget vekkelsesbevegelser siden 1700-tallet, og i vår polariserte tidsalder er denne typen langsomme samtaler kanskje viktigere enn noen gang.

Joel Halldorf er skribent i Skaperkraft og professor i kirkehistorie ved Enskilda Högskolan i Stockholm

Ansvaret for publisert innhold

Skaperkraft er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere.