Ebola i navlen

Med helikopter og livesending kunne vi tirsdag se ambulansen frakte èn norsk kvinne med ebola-smitte til sykehuset. Hele Norge har fått ebola.

Selvsagt er det dramatisk at en norsk kvinne er blitt smittet av et dødelig virus, og det er noe menneskelig og naturlig i at det får vår oppmerksomhet. At en norsk kvinne har blitt smittet, fortjener først og fremst vår omtanke. Men det er også direkte pinlig å se omfanget av dekningen av dette ene tilfellet, samtidig som det er fullstendig krise i Vest-Afrika. De siste offisielle dødstallene for ebola-epidemien er nå på 3.600 mennesker. 7.500 mennesker skal være bekreftet smittet. Men i land hvor vei, telefon og strøm slettes ikke er noen selvfølge – ei heller helikoptre fra TV2 som sender live – er det naturligvis høye mørketall. LES OGSÅ: Ber nordmenn melde seg til kampen mot ebola Det hele begynte i Guinea i februar. Siden den gang har det spredd seg til flere land: Sierra Leone, Liberia, Nigeria og Senegal. Deretter ble også norske redaksjoner smittet. Vi har fått «Dette MÅ du vite om ebola», «Slik smitter ebola», «Her er ebola-rommet», «Slik skal legene hjelpe ebola-offeret» og livesendinger i «alle» medier når en norsk hjelpearbeider ankom Gardermoen for å få hjelp på Rikshospitalet. Selv om det også har vært mange artikler om ebola-epidemien Vest-Afrika, er det først når en av våre egne blir smittet at Norge står stille. Vi burde stoppet opp for lenge siden. Tusenvis av mennesker står uten helsehjelp og er på vei mot dødsstatistikken, hvis de i det hele tatt blir oppdaget.

Klikkene bestemmer?

Nett-trollene kom fort på banen da den norske hjelpearbeideren skulle fraktes hjem og flere har til og med tatt til orde for at hun ikke skal få komme inn til Norge. I sosiale medier skriver de at Norge bør stenges av og at man absolutt ikke skal hjelpe en som frivillig har oppsøkt områder herjet av ebola. Mer smålig går det neppe an å bli!

Den syke hjelpearbeideren har gjort det ingen av oss andre har våget, nemlig å hjelpe de aller, aller svakeste. Jeg håper hun får Kongens fortjeneste medalje i gull. Det er også fantastisk å se at vi har et velfungerende helsevesen som tar dette alvorlig og som gir henne best tenkelig hjelp. Medias valg av saker betyr mye for hvilken dagsorden som settes i samfunnslivet og hva vi som enkeltmennesker er opptatt av. Noen vil si at vi nordmenn med våre klikk egentlig har bestemt at VG heller skal legge tyngden på ett norsk smitte-tilfelle, heller enn at afrikanske land lammes av en forferdelig katastrofe. Det er absolutt verdt å reflektere over. Når VG og Dagbladet har helt like forsider, hvor de begge forteller hvordan det ene norske tilfellet skal få hjelp, så er det jo fordi det selger. Vi har alle fått ebola i navlen. FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Leserne gjøres dummere

Samtidig er det alt for enkelt å svare med klikkstatistikk. Vi lesere gjøres dummere enn hva vi er og samfunnsoppdraget som nyhetsformidler tas ikke alvorlig nok. Dette kan også få politiske og demokratiske konsekvenser. Dagsorden påvirkes i aller høyeste grad av hva media dekker og hvilket omfang.

Hvorfor blir ikke norske politikere stilt til veggs for at vesten ikke grep inn før sommeren? Vil det være en eneste journalist som etter fremleggelsen av statsbudsjettet etterspør budsjettposten for å hjelpe landene i Vest-Afrika? Med relativt små summer kunne mye vært gjort. I stedet sitter vi her i vår rike oase og forferdes over et enkelt tilfelle blant våre egne. Vestens likegyldighet har sørget for at epidemien har fått fortsette å spre seg.

Den glemte lidelsen

Underrapportering og skjev nyhetsformidling er ikke enestående for Norge. Og det handler om mer enn å være selvsentrert. I det hele tatt kan det synes som om Afrika aldri når helt inn i redaksjonsmøtene. I boken Stealth Conflicts fra 2008, dokumenterer Virgil Hawkins hvordan større internasjonale konflikter blir glemt. Han teller artikler i viktige medier for å dokumentere underrapportering.

Ett eksempel er fra den dødeligste konflikten verden har opplevd på mer enn femti år, nemlig krigen i Kongo. Hvor totalt fem millioner døde. De første to årene av krigen i Kongo, da 1.8 millioner mennesker døde, hadde New York Times elleve ganger flere artikler om Israel-Palestina (2.000 døde under samme periode) og CNN 53 ganger så mange.

Kan ikke stå uberørt

Mange eksperter sier at man nå må handle i Vest-Afrika, hvis ikke vil man gå fra en epidemi til en mulig pandemi. Regjeringen har nylig varslet at de vil doble innsatsen. Men det er fortsatt altfor lite og det er altfor sent.

En av de største nyhetene fra statsbudsjettet er at formueskatten reduseres, til en sum av 4.1 milliarder. Det er absolutt gode grunner til å se på formueskatten, men det er sørgelig å se våre prioriteringer når krisen rammer stadig flere. Det passer seg egentlig godt å bruke et av Jonas Gahr Støres uttrykk: Vi kan ikke stå uberørt. For å unngå det må vi snarest bli friskmeldt. Den beste vaksinen ville nok være å sende de mange live-teamene fra tirsdagens begivenhet videre til der det virkelig er krise. La oss ikke glemme Afrika igjen.