Pedersens sterke intoleranse

Klassisk toleranse handler om å tåle uenighet. Auf-leder Eskil Pedersen tar imidlertid gang på gang til orde for å straffe avvikende meninger.

Stiftelsen Fritt Ord støtter bloggeren Peder Are Nøstvold Jensen, gjerne kalt Fjordman, i forbindelse med et bokmanus. Avgjørelsen er kontroversiell, det innrømmer også styrelederen. Det minst overraskende er at Eskil Pedersen i følge VG (13/6) finner støtten forkastelig. Tilsvarende ordbruk er blitt en gjenganger for Pedersen. Han hevder å støtte opp om toleranse, mangfold og ytringsfrihet. Men i realiteten forsøker han å utdefinere, stemple og straffe alle dem som ikke er like «tolerante» som han selv. Det mest åpenbare overtrampet begikk Pedersen i mai 2011 da han anmeldte Christian Tybring-Gjedde for rasisme. Bakgrunnen var en tale som Tybring-Gjedde holdt på Frps landsmøte. I likhet med mange var jeg kritisk til ordbruken fra Tybring-Gjedde. Men å kritisere andre personers synspunkter og språkbruk er og blir noe helt annet enn å sende politiet etter vedkommende. Det sier sitt at Pedersen i en tale nylig sammenlignet Siv Jensen med Sauron fra Ringenes Herre. For i Tolkiens fantastiske fortelling blir ikke Sauron nedsablet av argumenter, men i en brutal krig. Pedersen virker skråsikker på at akkurat hans regjering representerer godheten. Det kan kanskje forklare mangelen på toleranse overfor andre meninger? I januar raste Pedersen over at et etikkhefte med noen problematiske setninger om homofili ble benyttet ved den kristne skolen Kvitsund Gymnas. Men Pedersen nøyde seg ikke med kritikk. Til tross for at skolen raskt trakk heftet fra undervisning, ropte han også på straff: Skolen burde fratas statsstøtte. I Norge vil en friskole (om den er kristen, muslimsk eller humanistisk) som minster statsstøtte stort sett legges ned. Slike skoler får 85 prosent av driftstilskuddet fra staten. Elevene må betale en tusenlapp eller to i måneden, men det sier seg selv at de færreste har mulighet til å betale ti tusen. Realiteten er derfor at Pedersens toleranse ikke er mer verdt enn at han vil ta knekken på en kristen skole som mener noe annet enn han selv om homofili. Til VG uttaler Pedersen at «Fritt Ord kan være en tydelig kraft for ytringsfrihet uten å betale for at Fjordman gir ut bok» (16/6). Det er kanskje rett. Men Pedersen viser hvor lite han forstår av ytringsfrihetens viktighet når han kritiserer Fritt Ord for konsekvent å støtte opp om kontroversielle synspunkter. Det er jo akkurat det som tjener stiftelsen til ære! Fritt Ord støtter et bokmanus de har lest deler av, og som Pedersen ikke kjenner. Tidligere har Fritt Ord gitt støtte til prosjekter som er kritiske til Fjordmans virkelighetsforståelse. Det er fint. Men er det virkelig forkastelig at Fjordman gis mulighet til å fremføre sin versjon? Ytringsfriheten er ikke mye verdt hvis en institusjon som skal stimulere til bred debatt bare legger til rette for at enkelte synspunkter fremføres ... Pedersen mener Fritt Ord legitimerer Fjordmans synspunkter. Det er populistisk språkbruk. Fritt Ord støtter omdiskuterte prosjekter hver eneste måned. Toleranse innebærer å akseptere at synspunkter vi rystes over blir fremført. Pedersen tenker ofte motsatt, som når han i Dagsrevyen 22/11 2011 anklaget Frp for «å misbruke ytringsfriheten». I 2009 fikk Nina Karin Monsen Fritt Ords pris. Det sliter Pedersen med å komme over. Til VG sier han at «Fritt Ord utdefinerer seg som en viktig kraft fordi de gir fra seg mikrofonstativet til homsehatere og rasister». Jeg regner med at det er Monsen han har i tankene. Med sin ordbruk bedriver Pedersen sjikane. Monsen har ofte påpekt at hun ikke har noe i mot homofile. Derimot er hun kritisk til kunstig befruktning for homofile, noe hun mener handler om barns rett til mor og en far, til å kjenne sitt biologiske opphav. Selv har jeg vært noe kritisk til Monsens språkbruk og argumentasjon. Men det er grovt å karakterisere henne som homohater. Skulle Monsen fulgt Pedersens eksempel, burde hun ha anmeldt ham for æreskrenkelse … Jeg håper nordmenn flest er fundamentalt uenig med Fjordman. Men nettopp fordi han representerer en minoritet, blir det viktig ikke å bruke makt for å få ham til å tie. I denne saken, som i mange andre, tilhører Eskil Pedersen majoriteten. Han er en del av det norske maktapparat, på parti med partiet som styrer landet. Det er en grunn til at han bør kritiseres for manglende toleranse. Å bruke flertallets makt for å straffe og stemple de med avvikende meninger er nemlig pur intoleranse. Følg debatten på VG Nett her: https://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10111148