Espen Ottosen
Espen Ottosen er styremedlem i Skaperkraft. Han er også leder for Skaperkrafts fagråd. Han er til daglig informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og daglig leder i Lunde Forlag. Han er en hyppig skribent i Aftenposten og andre medier. Han er forfatter av flere bøker. Han er utdannet teolog ved Menighetsfakultetet.
Et kristendomskritisk mageplask
Hans-Petter Halvorsen er i sin VG-kronikk langt unna å treffe blink med sin sterke kritikk av religion, av kristendom og av Knut Arild Hareides påstand «Jeg er kristen først, deretter nordmann». Det meste ender i et solid mageplask.
I møte med symboler må vi bruke skjønn
Hijabbruk kan tolkes ulikt. Men det er urimelig å knytte symbolet mer til politikk enn religion.
Ikke stein religionsfriheten, Zahid Ali!
Det er skremmende at komiker Zahid Ali i sitt oppgjør med all religion går i strupen på grunnleggende menneskerettigheter.
Feilaktig om kristen fundamentalisme
Jeg har aldri hørt om konservative kristne som går fysisk til angrep på lærere fordi de avviser evolusjonslæren eller nekter å dusje etter gymtimen.
Når staten skal gjøre menn gravide
Regjeringen vil gjøre det enklere å skifte juridisk kjønn. En konsekvens er at juridiske menn kan bli gravide med assistert befruktning. Vi mener det er urimelig.
Sekulær fundamentalisme
En fransk skole utviste i våres en jente fordi hun ikke kledde seg sekulært nok. Enten det er korsnekt eller skjørtelengde: Den sekulære fundamentalismen kler oss dårlig som demokratisk samfunn.
Europa for ateister
Helge Lurås påstår at all religiøs tro er problematisk, ikke bare religiøs ekstremisme. Argumentasjonen hans er fordomsfull og feilaktig.
Umulig å skille religion og politikk
Omtrent hver gang en eller annen politiker forteller om sitt religiøse ståsted, kommer sterke advarsler om hvor skummelt det er å blande religion og politikk.
Gift ved første blikk
"Fornuftige mennesker gifter seg ikke uten å være det minste kjent", sier styreleder i Skaperkraft, Espen Ottosen i Dagsnytt 18.
Skal staten oppdra barna våre?
Andreas Halse tar et knallhardt oppgjør med omskjæring av guttebarn. Prisen han betaler for sin argumentasjon er imidlertid høy: I praksis fratas foreldrene sitt ansvar for å ta valg på vegne av sine barn.
Gud på plass i Grunnloven
Grunnlovsfedrene la opp til en sterk identitet mellom kirke og nasjon. Slik er Gud til stede i grunnloven. Og godt er det.
Gud i Grunnloven
I "Gud i Grunnloven" skriver en rekke skribenter om hvilken betydning kristen tro har hatt for utviklingen av det moderne Norge, en stat som i løpet av 200 år har gått fra å være svært monokulturell til å bli multireligiøs. Boka er i salg fra 12. mai.
En nødvendig klargjøring av RLE-faget
Regjeringen har foreslått noen presiseringer i undervisningsopplegget for RLE-faget i skolen. Klargjøringen trenger ikke å sees på som symbolpolitikk.
Notat 2/2013: Når markeder trenger moral
Dette notatet handler mest om sÃ¥kalte omstridte markeder â som det Ã¥ selge sex, organer eller svangerskap. Jeg vil drøfte om det finnes grenser for hva som kan selges og kjøpes. Og i sÃ¥ fall: Hvilke argumenter gir best mening i en slik debatt?
Den norske selvgodheten
Iblant får jeg lyst til å forsvare dødsstraff. Eller fysisk avstraffelse av barn. Eller retten til å være mot abort.
Det sekulære Norge er religiøst inkompetent
Hvorfor er risikofylt idrett flott for barn fordi det er «gøy», mens omskjæring er galt fordi begrunnelsen er identitet?
Motbydelige markeder
Lettvint om biskoplønn
Professor Dag Øistein Endsjø legger seg på et skuffende lavt retorisk nivå når han i Aftenposten 10.9 spør hvorfor også de som «ikke er medlem i noe som helst tros- og livssynssamfunn» må være med og finansiere disse.
De dårlige argumentene mot Fritt Ords støtte til Fjordman
Det finnes gode argumenter i mot at Fritt Ord gir pengestøtte til en bok fra Fjordman. Men mange argumenter holder ikke mål.
Pedersens sterke intoleranse
Trivialiseringen av sex
27 Ã¥r gamle Hege stod lørdag frem i VG som en lykkelig hore â over tolv illustrerte avissider. Hun ønsker at prostitusjon sees pÃ¥ som en ordinær jobb.
Moderne moralisme
Det er bra at norske medier avslører stortingspolitikere som bryter norsk lov. Det er ikke bra at enkeltpersoner havner i offentlighetens gapestokk og utsettes for en moderne form for moralisme.
Trenger vi en kristen tankesmie?
Ja, fordi det handler om å være med å sette dagsorden og ikke bli utydelige, mener 70 stiftere med ulik yrkesbakgrunn og kirketilhørighet. Vi trenger alle med på laget og inviterer derfor bredt til partnerskap.
NRKs underlige moral
Programserien «Trekant» er i gang igjen. Nok en gang later NRK som om de ikke tar stilling til moralske spørsmål. Men det første programmet viser at programskaperne synes det er greit å kysse fremmede.
Totalitære tendenser i norsk helsevesen
Ønsker Helsedepartementet å gi yrkesforbud til kristne leger? Det kan bli resultatet når regjeringen nå vil frata fastleger muligheten til å reservere seg fra å henvise lesbiske par til kunstig befruktning.
Da Lippestad sporet av
Jo Nesbø skildrer ufyselige drap. Er han ansvarlig hvis noen kopierer bøkene?
Statens samvittighetstvang
Regjeringen vil tvinge kristne leger til å handle i mot sin samvittighet når det gjelder abort. Det skremmer.
Militant kristendom?
Den sanne kirke adlyder Jesu ord om å vende det andre kinnet til.
Minneord: p. Arnfinn Haram
Pater Arnfinn Harams bortgang søndag 10. juni er et stort tap, ikke bare for den Katolske kirke og tankesmien, men for det norske samfunn og hele Guds kirke.
Den uforutsigbare pater
Arnfinn Haram overrasket ofte. Som da han anmeldte Cupidos jubileumsnummer.
Må ha tillit til foreldrene
Omskjæring. De som vil forby omskjæring av guttebarn roper i realiteten på en totalitær formynderstat.
Å stemple jøder som overgripere
Senterpartiet følger barneombudet og vil forby omskjæring av guttebarn og kaller skikken for et overgrep. Slik stemples det store flertallet jøder som overgripere â og antisemittismen kan fÃ¥ ny næring.
Absurd om minnegudstjenesten
Dag Øistein Endsjø er skuffet over at Den norske kirke fremsto som en kristen kirke på ettårsdagen 22. juli. Men hva er alternativet?
Vrangvillig om straff i skolen
Etter min mening er det problematisk Ã¥ hevde at «straff» alltid er noe negativt â selv om ordet kan fremstÃ¥ hardt og brutalt.
Er vi alle utilregnelige?
Moderne naturvitenskap kan brukes til mye. Som å hevde at ingen har fri vilje. For filosofen og ateisten Sam Harris er ansvarlighet en illusjon.
Nærsynt ateisme
Skal jeg bare tro det naturvitenskapen kan bekrefte, blir livet mitt fattig.
Sett barna i sentrum
Å gi enslige rett til surrogati og kunstig befruktning er planlagt diskriminering av barn.
Ukristelig homohat
Det finnes tusenvis av kristne i Norge som mener at homofilt samliv er galt. De aller, aller fleste drømmer ikke om å forby homofile å leve sammen.
Absurd argumentasjon for surrogati
Ingunn Løkstad Salvesen mener det er vanskelig å hevde at surrogati ikke er til barns beste siden barna ikke kan spørres (VL 28/1). Men surrogati kan være etisk forkastelig selv om barna det gjelder er glade for livet.
Selvmotsigende om surrogati
Anette Trettebergstuen og Håkon Haugli deltar iherdig i debatten om surrogati. De hevder utelukkende å være opptatt av at barn ikke skal straffes for voksnes valg, men argumenterer selvmotsigende.