Lettvint om biskoplønn

Professor Dag Øistein Endsjø legger seg på et skuffende lavt retorisk nivå når han i Aftenposten 10.9 spør hvorfor også de som «ikke er medlem i noe som helst tros- og livssynssamfunn» må være med og finansiere disse. Jeg spør tilbake: Hvorfor skal en umusikalsk mann som meg være med og finansiere operaen eller en jazzfestival? Eller jeg kan være usaklig som Endsjø og spørre om hans professorgjerning er så nyttig at staten bør bruke mine skattepenger på å finansiere den.

Jeg er ingen varm prinsipiell forsvarer av den type finansiering av ulike «tros- og livssynssamfunn» som vi har i Norge. Ordningen kunne sikkert vært annerledes. Men i Norge har vi et system der staten finansierer uhyre mye. Jeg kunne brukt hele Aftenposten til å fortelle om alt «mine skattepenger» brukes til som jeg selv ikke har noen nytte av. Derfor er Endsjøs kritikk lettvinn. Endsjø gjør også et poeng av at forkynnelsen til Den norske kirke – og biskop Reinertsen – ikke «kan empirisk bevises». Det skulle tatt seg ut om staten bare finansierte den slags. Da ryker nok alt, eller det meste, av finanseringen til kultur og idrett. Og dessuten inntar Endsjø glasshuset. Hans fag, religionsvitenskapen, forholder seg vel ikke bare til det empirisk bevisbare.