Hellas: - Skatt, sex og moral en del av bildet

"Alle" jobber svart, to av tre seksuelt aktive greske menn kjøper sex, ingen stoler på staten. Hellas er rammet av mer enn økonomiske og politiske problemer. Det er på tide å snakke om verdier, tillit og holdninger.

«Hvorfor skal vi betale skatt når staten snyter deg?» Grekeren ser forundret ut og vil ha meg til å forstå hvorfor folk flest snyter på skatten. Samme kveld kunne en annen fortelle at han kjente noen som hadde prøvd å drive en lokal forretning, men at det ikke var mulig å overleve dersom man skulle følge loven. Noen hevder derfor at myndighetene beregner inn skatteunndragelser i skattegrunnlaget og at de derfor legger på litt ekstra avgifter. Det betyr at total skatt per person blir ekstrem dersom alt betales. «Men ingen gjør jo det», hørte jeg flere si. Noen mener at det venstrepopulistiske partiet Syrizas suksess og den økonomiske krisen er et resultat av latskap, andre mener resten av EU behandler Hellas urettferdig. Men er dette interessante spørsmål når landet lider av en grunnleggende mistro til staten og en uvilje mot å betale skatt? Uansett hvor dum politikken i Hellas er, er det lite som tyder på at den er hovedproblemet. Bevisstløsheten rundt kvinnenes skjebne og den åpenbare likegyldigheten til at landet oversvømmes av menneskehandlere bør få oss alle til å gråte.

Alle kjøper sex

For en måned siden besøkte jeg Hellas for å se på arbeidet som gjøres mot menneskehandel. Så like etter samtalen med de som fortalte om Hellas økonomiske utfordringer, ble vi med en frivillig organisasjon, A21, som driver både et hjem for tidligere ofre og mye godt informasjonsarbeid. Denne kvelden skulle vi kjøre gjennom Red Light District i Thessaloniki, Hellas' nest største by. Det er et sjokkerende syn og en grusom fortelling. Drøssevis av bordeller. Tusenvis av menn på jakt etter sex. Det er nesten bare østeuropeiske kvinner. 99 prosent av dem skal være ofre for menneskehandel.   60–70 prosent av seksuelt aktive menn i Hellas har, ifølge tall fra A21, kjøpt sex. Det er normalt Ã¥ gÃ¥ pÃ¥ bordell. Fedre tar med seg sine sønner nÃ¥r de skal bli «voksne». Vennegjenger drar Ã¥penlyst til en av byens bordeller for Ã¥ ha sex med den samme jenta, en etter en. Nesten alle de kjøper sex av er der fordi en bakmann har tvunget dem til det. Bevisstløsheten rundt kvinnenes skjebne og den åpenbare likegyldigheten til at landet oversvømmes av menneskehandlere, vår tids slavedrivere, bør få oss alle til å gråte.

Mest antisemittiske i Europa

Det er ikke bare et begredelig syn på kvinner, som bør påpekes. Hellas, det vi ofte kaller «demokratiets vugge», har flere alvorlige problemer. I 2014 ble en global undersøkelse av antisemittisme presentert. Her kom Hellas verst ut i Europa. Hele 69 prosent av grekerne forfektet antisemittiske synspunkter, ifølge undersøkelsen. Hellas var på linje med Saudi-Arabia, mer antisemittisk enn Iran (56 prosent) og nesten dobbelt så antisemittisk som Vest-Europas nest verste, Frankrike (37 prosent). Hensikten med dette innlegget er ikke å liste opp alt som er galt med Hellas, alle land har sine utfordringer. Vi er mange som er glade i å feriere i Hellas og vi er mange som kan lage lange positive lister. Men vi har et land på randen av verdimessig konkurs, det er langt mer alvorlig enn ubetalte avdrag.

Politikken kan ikke redde Hellas

Det oppleves gjerne litt farlig å snakke om moral i Norge. Ingen liker når pekefingeren kommer opp. Men vi må våge å snakke mer om det som styrer valgene våre. Altfor fort løper vi til politikken for å finne svar. Vi leter etter politiske løsninger. Men når moralen er at kvinner er en vare og at lover kun er veiledende, så er det ikke nye lover som redder landet. Ei heller en politisk handlingsplan eller et budsjettforlik. Mens antikke Hellas innså at intet samfunn fungerer uten etikk, synes det som om det moderne Hellas har glemt sin arv. Men vi trenger en skole som formidler verdier, en tydeligere kirke som sier i fra, vi trenger kjendiser som markerer at menn ikke kjøper sex, politikere som bekjemper korrupsjon blant sine egne. Vi må selv være de enkeltmenneskene som sier at nok er nok. Det handler om å bevisstgjøre seg selv og hverandre, og om en slags moralsk oppvåkning.

Tilliten skapes ikke økonomisk

Ofte tror vi at det er økonomisk trygghet og velferdsstaten som er grunnlaget for tilliten vi har til samfunnet og hverandre. Professor Christian Bjørnskov ved Aarhus Universitet snur dette på hodet og sier, ifølge Forskning.no, at «tillit er den grunnleggende forutsetningen for velferdsstaten. Hvis vi ikke hadde tillit til hverandre, ville den skandinaviske modellen bryte sammen». I artikkelen fra 2012 sier Bjørnskov at «velferdsstaten ville kollapse i et land som Hellas, hvor mistilliten er stor og korrupsjon er utbredt. I land med liten tillit blir korrupsjonen større fordi det er menneskelig å kare til seg hvis andre gjøre det samme». Det er ærlighet, de sosiale båndene og respekten for hverandre som er grunnlaget for tillit i et samfunn. Det finnes ikke et eneste dokument i EU-byråkratiet som kan erstatte det. Trolig trenger vi flere generasjoner når man skal jobbe med verdiene, tilliten og holdningene. I bunn og grunn handler det om en sivilisasjon, om etikk som kjente greske filosofer arbeidet mye med. Mens antikke Hellas innså at intet samfunn fungerer uten etikk, synes det som om det moderne Hellas har glemt sin arv.