Drømmer som voldtas 24/7

Det moderne slaveriet teller minst 27 millioner mennesker. Hvert 30 sekund blir et nytt menneske offer for det som nå er verdens tredje største illegale industri. Det verste er ikke de mange bakmennene, men vår generasjons likegyldighet.

Fra et fattig liv i en landsby i Bulgaria, eller fra en overfylt flyktningeleir i Libanon. Veien fra fattigdom til fangenskap er kort. Hvert 30 sekund blir et nytt menneske offer for det som nå er verdens tredje største illegale industri, kun slått av våpen og narkotika. Vi trodde kanskje at slaveriet var en tilbakelagt del av vår historie, men slaveriet har aldri vært større. Selv i en rekke norske byer finner vi slaver. La oss være generasjonen som avskaffet det moderne slaveriet.

Håp i elendigheten

Statistisk sett vil 33 prosent av dere som leser denne artikkelen gjøre det via smarttelefonen. Visste du at du (minst) kunne fått fem slaver for prisen av en smarttelefon? Ifølge CNNs «freedom project» har prisen gått fra ca 40.000 dollar (målt i dagens pengeverdi) i 1809 til 90 dollar i dag. Det vil si at en slave i dag koster latterlige 680 kroner. Samtidig er profitten du nå kan hente ut av et menneske enorm. Som skuespiller Donald Sutherland sier i filmen Human Trafficking: «Narkotika og våpen kan du kun selge en gang, et menneske kan du selge igjen og igjen, dag etter dag.» Jeg var nylig i Hellas for å besøke A21, en av verdens mest spennende organisasjoner som arbeider mot menneskehandel. Det ga håp, for midt i all elendigheten er det stadig flere som arbeider mot det moderne slaveriet. De har nettopp fått et kontor i Norge. A21 har reddet flere hundre ofre for menneskehandel, de trener politiet, gir råd til EU og har etterhvert fått virksomhet i gang i mange land. A21 er spesielt opptatt av å spre informasjon. Hver gang tallene blir presentert får folk sjokk. Folk flest tror at slaveriet er noe som ble avskaffet. Jeg trodde også det.

Mangel på kunnskap

Se bare på norske skolebøker. Kristen Pedagogisk forum (KPF) gjorde i fjor en undersøkelse av relevante ungdomsskolebøker. De kunne finne en del om det historiske slaveriet, men ikke om dagens slaveri. Til tross for at tallene er større og mørkere nå. Men etter kartleggingsjobben til KPF så vil noen forlag ta tak i dette i de nye bøkene. A21 og andre organisasjoner som arbeider for å bekjempe det moderne slaveriet har det samme budskap som de gjentar for oss igjen og igjen; det er mangel på kunnskap som er hovedproblemet. Folk vet ikke nok om saken. Det er ikke skumle bakmenn vi skal frykte, men vår egen mangel på kunnskap og handling. I Hellas sier 60-70 prosent av seksuelt aktive menn at de kjøper sex regelmessig. Dette til tross for at mange i samme land mener at 99 prosent av de prostituerte er ofre for menneskehandel. I Norge sier 11 prosent av norske menn at de har betalt for seksuelle tjenester, men hvor mange som er tvangsprostituerte mangler vi gode tall på. Det er liten grunn til å tro at fri vilje er dominerende. På et senter for tidligere ofre for menneskehandel i Hellas, fikk vi høre hvordan kvinnene måtte ha sex med 40 menn hver dag. 40 menn! Først ble de lurt til å forlate sin fattige landsby, for å deretter ankomme et fremmed land hvor det de trodde var en trygg jobb, viser seg å være tvangsprostitusjon. Historien er ganske lik for veldig mange. For å knekke jentene slik at de samarbeider, blir de voldtatt og misbrukt på det aller groveste. Igjen og igjen. Deretter er «varen» klar til å selges. Igjen og igjen. Dag etter dag.

Sårbare flyktninger

På grunn av uroligheter flere steder i verden har vi nå mange millioner flyktninger. Spesielt er nærområdene til krigssonene langt over forsvarlig kapasitet. Vi får høre stadig flere svært ille historier fra noen av leirene. Om organsalg, kidnappinger, salg av egne barn og annen form for menneskehandel. På saudi-arabiske nettforum kan man for 200 dollar kjøpe seg en syrisk brud levert av menneskehandlere som operer i flyktningeleire i Jordan. Når man leser hva andre utsettes for, skjønner vi fort at vi er privilegerte. Vi aner ikke ikke hvor godt vi har det. Men vi er også en del av dette grusomme som skjer. Norske menn drar til Thailand for å kjøpe sex. Vi har mange ofre for menneskehandel i norske byer, i våre gater. De hadde ikke vært her hvis ikke det var for den lokale etterspørselen. Med dette som bakteppe blir forslaget om å avkriminalisere sexkjøp helt tragisk. Men det er ikke nok å gi bøter til de som kjøper sex. Vi må gjøre mer for å hjelpe ofrene og mer for å ta bakmennene. Mens politiet kan avlytte telefoner på grunn av mistanke om narkosalg, kan man i dag ikke avlytte telefoner på grunn av mistanke om salg av mennesker. Norsk lovverk trenger en oppdatering. Men enda mer merkelig er det å se hva som skjer i asylsaker hvor ofre for menneskehandel er involvert. Igjen og igjen sendes de ut av Norge. Internasjonale undersøkelser viser at 80 prosent av de som kommer ut av sexhandel blir retrafickert, det vil si at de ender opp i samme elendighet en gang til. Dette er Norge med på. Hvis du leser like fort som et gjennomsnittsmenneske, så har du nå brukt ca seks minutter på denne teksten. På den tiden har tolv nye mennesker blitt tvunget inn i sexhandel. Hele døgnet, hver dag, den samme historien. Uskyldige mennesker blir fratas drømmer, fremtid og håp. De voldtas, selges og brukes. Igjen og igjen. Det er ikke til å leve med at vi lar dette skje.