Hvem er vår tids William Wilberforce

Jeg har fått en litt irriterende, men trolig helt nødvendig hangup: Kampen mot det moderne slaveriet. Vi må snakke mer om hva vi kan gjøre for å bekjempe menneskehandel.
19. Mai 2015

Jeg har fått en litt irriterende, men trolig helt nødvendig hangup: Kampen mot det moderne slaveriet. Vi må snakke mer om hva vi kan gjøre for å bekjempe menneskehandel Gjennom ulike saker i BA, boken Norsk slaveri, dokumentaren til Brennpunkt og andre sterke historier så er det umulig å ikke bli grepet. Når mennesker utnyttes på det groveste, er det vanskelig å ikke bli engasjert. Og heldigvis er det mange som har latt seg engasjere nå. 1. august samles flere tusen ungdommer fra hele landet på Bislet stadion i Oslo. Arrangementet kalles EN DAG og er mobilisering mot det moderne slaveriet. De samler inn penger, trykker bøker og utfordrer politikerne. Målet er ambisiøst. De vil være den generasjonen som bekjempet menneskehandel. Selv om det kan virke som en umulig oppgave, er det umulig å leve med noe annet. Vi kan ikke være den generasjonen som visste, men ikke handlet. Det er ikke ondskapen vi skal frykte mest, men likegyldigheten. Hva er så det moderne slaveriet? I følge International Labour Organization er tvangsarbeid i privat sektor og kommersiell seksuell utnyttelse mest utbredt. Men statlig tvangsarbeid, tvangsekteskap, organhøsting, gjeldslaveri, frembring av barn for utnyttelse av barnet, produksjon av pornografi, adopsjon og rekruttering av soldater til krigføring er også grove eksempler på hva det moderne slaveriet er.

Har vi noe av dette i Norge? Ja, til og med i vår by. I Bergen har vi nylig hatt en sak med renholdere som fikk 200,i månedslønn, på enkelte gatehjørner finner vi prostituerte fra Nigeria og i Nygårdsparken har vi tidligere hatt barn som ble tvunget til narkosalg. For 228 år siden bestemte en ung mann i Storbritannia seg for å gå til kamp mot datidens slaveri. William Wilberforce utfordret både økonomien i landet og en opinion som ikke forstod hva han egentlig maste om. Han var ganske alene med en tilnærmet umulig oppgave. Likevel klarte han å stå trofast i kampen mot slaveriet. Han vant flere slag, og tre dager før hans død i 1833 ble slaveriet vedtatt avskaffet i Storbritannia. Historien om Wilberforce er inspirerende av mange grunner. Slik vi ser i dag, så Wilberforce den gang en ufattelig urettferdighet hvor menneskets verdi var krenket på det aller groveste. Han viet livet sitt til å gi mennesker han ikke kjente, den samme verdien som han selv. En selvfølge vil vi kanskje si. Men det var ingen selvfølge den gang, og det er heller ikke det nå. Før Wilberforce bestemte seg for å ta denne kampen, må han ha spurt seg selv om dette er noe som angår han. Var det hans ansvar? Kan han gjøre noe? Må ikke folk få velge slik de selv vil? Jeg har stilt de samme spørsmålene. Vi er nok mange som har gjort det. Angår det oss at det moderne slaveriet nå teller 30 millioner slaver? Tidligere statsadvokat i Bergen, Rudolf Christoffersen har sagt at «du ser det ikke, før du tror det». En stor del av kampen mot menneskehandel handler om informasjon, om å sikre bevissthet. For det er sjokkerende at det ikke gjøres mer. Det er neppe vond vilje, men heller mangel på kunnskap.

Et eksempel fra vårt eget land er skolebøkene. Kristent Pedagogisk Forum (KPF) undersøkte ungdomsskolebøkene og kunne ikke finne det moderne slaveriet nevnt ett eneste sted. Det pussige er at man omtalte det historiske slaveriet, men det er altså mindre enn dagens slaveri. Etter dette arbeidet fra KPF ble det også tatt kontakt med forlagene, fra høsten kommer de første bøkene hvor menneskehandel blir tema. Ære være Cappelen Damm som tok utfordringen på strak arm! Kunnskapen som vi får må resultere i mer handling. Politiet må gis ressurser til etterforskning, lovene må endres slik at bakmennnene kan tas, kampen mot svart arbeid må intensiveres, ofrene må få hjelp og vi må bidra inter-nasjonalt. Ja, det var mange må der,men er det noe å tenke på? For å avskaffe det moderne slaveriet trenger vi mange William Wilberforce. Vi trenger unge mennesker som lar seg provosere og engasjere.Jeg håper derfor at sakene i BA, bøkene som nå gis ut og andre steder hvor vi får informasjon, gir mange nok sparket bak om gjør at vi engasjerer oss mot denne ufattelig uretten som rammer 30 millioner mennesker. Når jeg skriver kronikker som denne, tar jeg meg ofte i å tenke at det blir for store ord, for voldsomme poenger og litt mye 17. mai-tale over det hele. Jeg har prøvd å gjøre det mer kjedelig, mindre voldsomt og mer nøytralt. Men det går ikke. Det er så alvorlig og fjernt, samtidig som er det så nært. Man får lyst til å skrike ut. Dette går bare ikke.  

Del


Filip Rygg er styremedlem i Stiftelsen Skaperkraft, og har tidligere hatt flere andre roller i Skaperkraft. Han harvært byråd i Bergen for skole og barnehage og senere for klima, miljø og byutvikling. Filip Rygg har i to perioder vært vara til Stortinget og var i perioden 2003-2007 medlem av Hordaland Fylkesting. Rygg har studert politikk og islam ved UIB og VID. Rygg er daglig leder i eiendomsselskapet Rexir Holding og styremedlem i en rekke selskaper og organisasjoner. Høsten 2017 ga Rygg ut boken, Fremtidens tapere.
Powered by Cornerstone