Trivialiseringen av sex

27 år gamle Hege stod lørdag frem i VG som en lykkelig hore – over tolv illustrerte avissider. Hun ønsker at prostitusjon sees på som en ordinær jobb.

Helst kaller hun seg «erotisk velværeterapeut» og avviser at hun «selger kroppen sin». Nei, hun selger bare «seksuelle tjenester» slik andre selger «frisørtjenester» eller en annen type kompetanse. I den politiske debatten kan kristne hevde at Heges historie er så lite representativ at den ikke bør avgjøre hva slags lovverk – ei heller holdninger til sexsalg – vi bør ha i Norge. For prostitusjonsbransjen består av halliker og bakmenn, vold og utnyttelse. De tragiske skjebnene er mange. Ingen vil antagelig mene at prostituerte flest «liker» det de gjør, noe Hege hevder for sin egen del. Men hvordan skal vi mer konkret forholde oss til Heges historie? For mange kristne vil det være fristende å hevde at det å selge sex ikke er bra for noe menneske, heller ikke for Hege. Da vil vi utvilsomt stemples som paternalistisk og fordømmende. Hvordan forholder vi oss til det? Hva sier vi til de som mener at kristne gjerne kan se på sex som en stor sak, men at vi må respektere at Hege ser på salg av seksuelle tjenester som noe trivielt? Har kristne rett til å forlange at sex bare er bra hvis det kobles sammen med trofast kjærlighet? Jeg tror slike spørsmål fortjener ettertanke. Etter min mening bør vi verken tenke at kristne har rett til å forlange at alle mennesker skal leve etter kristne verdier eller legge oss flate for en politisk korrekte liberalisme. Her er noen tanker om veien mellom avveiene: For det første: På et eller annet nivå må vi skille mellom etikk og jus. Klassisk kristen etikk vil hevde at seksualitetens plass er ekteskapet mellom mann og kvinne. Men det neppe verken klokt eller tjenlig å etterlyse et forbud mot utroskap eller tilfeldig sex. Slik sett blir det problematisk å hevde at et forbud mot kjøp og salg av sex skal være en kristen kampsak. Noen mener at dagens sexkjøpslov gjør vondt verre for prostituerte. Hvis det er riktig, noe jeg ikke vet nok om, kan det hende loven bør endres. For det andre: Kristne kan ikke uten videre akseptere at samfunnet bør tillate alt det mennesker hevder at er «greit for dem». Et lands lovverk sier også noe om samfunnets verdier, og får for eksempel betydning for hvordan etiske temaer behandles i skolen. En svensk politiker har tatt til orde for å oppheve forbudet mot incest mellom voksne (som søsken) fordi samfunnet ikke skal bry seg med hva mennesker gjør på sitt eget soverom. Da gjør vi fullstendig knefall for at en liberalistisk grunnholdning som endrer fellesverdier som mange vil se som helt sentrale i en kristen (og humanistisk) kulturarv. For det tredje: De færreste vil mene at individer skal ha full frihet til selv å fastslå hva de mener er skadelig. I så fall er det meningsløst å påby bilbeltebruk for voksne mennesker. Vi må også åpne for full aksept av alle rusmidler: mener at heroin er bra for dem, så skal de ha mulighet til det. Dessuten må selvsagt alle former for dødshjelp aksepteres. Den enkelte må gis retten til suverent å bestemme over eget liv og egen død. Det skal sies at noen – kanskje flere og flere – er på vei mot en slik ekstrem liberalisme. I så fall ønsker de seg et samfunn der individet på alle vis settes foran fellesskapet. Jeg har vanskelig for å se at kristne kan akseptere en slik logikk. Og så tilbake til prostitusjon: Kan vi mene troverdig at det å selge sex er skadelig – også for de som hevder at de «liker» jobben og gjør dette frivillig? Det avhenger i stor grad av hva vi generelt tenker om sex, kjærlighet og menneskesyn. I følge kristen tenkning berører sex oss på et grunnleggende nivå. Vi vil avvise at sex kan trivialiseres til et menneskelig behov som det er likegyldig hvordan blir tilfredsstilt. Derfor vil vi også knytte sammen sex med et forpliktende samliv. For de som ønsker å se på prostitusjon som et ganske alminnelig yrke, er utgangspunktet at mennesker kan velge å trivialisere sex. Det er mulig å skille skarpt mellom begjær og kjærlighet. Sex kan reduseres til et etisk nøytralt menneskelig behov. Men hvorfor skal vi akseptere at samfunnets verdier, herunder lovverket vårt, bygger på en konstruktivistisk tankegang? Hvorfor skal det være nøytralt? Tror vi at et menneske faktisk ikke er i stand til å trivialisere sex, selv om de ønsker det, er det en selvfølge for oss å si til Hege og hennes kunder: Sex stikker dypere og får større konsekvenser enn dere argumenterer for. Like lite som et menneske kan bestemme seg for å være vektløst, kan den som kjøper eller selger sex ha et sunt forhold til kjærlighet, til kropp, til seksualitet og til et forpliktende samliv.