Vrangvillig om straff i skolen

Etter min mening er det problematisk å hevde at «straff» alltid er noe negativt – selv om ordet kan fremstå hardt og brutalt.

I Dagsrevyen 23/8 deltok undertegnede, på vegne av tankesmien Skaperkraft, i en debatt om straff av skolebarn. Elisebeth Tveito Johnsen er i VL (28/8) sterkt kritisk til det jeg sa. Noe av kritikken er mer pussig enn treffende. Mye av det Tveito Johnsen skriver er jeg også enig i, noe som gjør hennes skarpe kritikk urimelig polariserende. Jeg tror at det er nødvendig med mange nyanser når temaet er disiplin, ro og grenser i skolen. Blant annet er det åpenbart at uro i et klasserom kan ha andre årsaker enn at enkelte barn «er ulydige». Det er også tragisk hvis elever som for eksempel har problemer på skolen på grunn av en vanskelig situasjon hjemme, først og fremst møtes av firkantede regler. Heldigvis tror jeg mange lærere er flinke til å praktisere skolens regelverk med skjønn og klokskap. Mitt ønske i den korte debatten i Dagsrevyen var å bidra med nyanserte perspektiver. Etter en rekke samtaler i forkant av debatten, også med lærere, var jeg trygg på å gi støtte til lærere og rektorer som vektlegger orden, ro, struktur og disiplin i klasserommene. Grenser gir trygghet, og er nødvendig for et godt læringsmiljø. Så betyr ikke det at jeg, verken i dette innlegget eller i Dagsrevyen, vil vurdere enkelttiltak ved konkrete skoler. Etter min mening er det problematisk Ã¥ hevde at «straff» alltid er noe negativt – selv om ordet kan fremstÃ¥ hardt og brutalt. Kanskje er det derfor bedre Ã¥ snakke om at regelbrudd mÃ¥ fÃ¥ konsekvenser. For finnes det noe alternativ? NÃ¥r Tveito Johnsen sier det er «naivt å tro at straff fungerer», melder jeg pass. I det minste vil barn som rammes av bråkete og utagerende medelever se det som positivt at slik adferd ikke godtas. Tveito Johnsen mener at mitt resonnement bygger på en «individualistisk forståelse av lov og evangelium». Hun skriver: «Det er enkeltmenneske (her enkeltbarnet) som trenger å bekjenne sine synder (her: uro på skolen), og som deretter kan motta det frigjørende evangeliet (her: deltagelse i skolens sosiale aktiviteter)». En slik tolkning er urimelig. Selv er jeg en luthersk teolog. Jeg skiller mellom det åndelige og det verdslige regimentet. Når temaet er ro og orden i skolen, står vi med begge ben i det verdslige regiment. Da snakker jeg ikke om «synd og nåde». Derfor er det også avsporende å se en sammenheng mellom en teologi om at «Gud straffet Jesus» med en diskusjon om straff i skolen. En tankesmie som Skaperkraft har som hovedoppgave Ã¥ representere et kristent perspektiv i offentligheten – ikke bidra til indrekirkelig debatt. Derfor skriver vi sjelden i VÃ¥rt Land og Dagen. Men siden Tveito Johnsen har tolket mine uttalelser til Dagsrevyen pÃ¥ en besynderlig og ganske vrangvillig måte, var det naturlig med en kort kommentar.