Det sekulære Norge er religiøst inkompetent

Hvorfor er risikofylt idrett flott for barn fordi det er «gøy», mens omskjæring er galt fordi begrunnelsen er identitet?
19. Oktober 2013

Hvorfor er risikofylt idrett flott for barn fordi det er «gøy», mens omskjæring er galt fordi begrunnelsen er identitet?

Fem medisinske fagpersoner, inkludert barneombudet, forklarer i Aftenposten 17. oktober hvorfor de vil forby omskjæring av guttebabyer. Intensjonene er gode. Det vises til komplikasjoner og risiko. Men er det opplagt at medisinske vurderinger alltid skal ha forkjørsrett overfor kultur, tradisjon, religion og identitet? Vi mener perspektivet vitner om snever sekularisme. Idrett med stor skaderisiko Hvis alt som skal vektlegges er medisinske vurderinger, bør kronikkforfatterne be om flere forbud. Et lite eksempel: terrengsykling. Idretten har stor skaderisiko. Ulykker kan kreve langt mer kirurgi enn omskjæring. Så hvorfor ikke aldersgrense? Mange vil svare at fordelene ved terrengsykling oppveier det negative: Barna kommer i bedre fysisk form, de har det gøy og får med seg gode naturopplevelser. Det betyr at medisinske vurderinger ikke avgjør alene. Er det greit? Omskjæring skyldes ofte tradisjon eller religion. Men slike begrunnelser møter ofte liten forståelse. Det viser at det sekulære Norge er religiøst inkompetent. For hvorfor er risikofylt idrett flott for barn fordi det er "gøy", mens omskjæring er galt fordi begrunnelsen er identitet? En jøde med interesse for sykling vil nok mene at sønnens omskjæring er langt viktigere enn at han får lov til å sykle. For millioner av jøder i tusenvis av år sees tradisjonen som helt fundamental. De fem fagpersonene mener omskjæring av spedbarn "bryter med grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper". Men det er en illusjon at barn bare utsettes for inngrep som kan begrunnes medisinsk. Et fødselsmerke kan fjernes fordi det er "skjemmende", selv om inngrepet innebærer en viss risiko. Det samme gjelder kirurgisk korrigering av utstående ører. Tusenvis av barn har tannregulering primært av kosmetiske grunner. Vi aksepterer slike inngrep, selv om de er irreversible og barna har liten mulighet for å si sin mening og vurdere konsekvensene. Hvorfor? Antagelig fordi vår tids skjønnhetsidealer gjør at fødselsmerker eller utstående ører innebærer en ulempe. Virkeligheten er kanskje slik, men det betyr like fullt at medisinske vurderinger ikke avgjør, men kulturelle forhold! Lite inngrep med lav risiko Det er helt greit å fraråde omskjæring. Noe helt annet er forslag om forbud. Poenget er ikke at foreldre har rett til å gjøre hva som helst, men omskjæring av guttebarn er altså et lite inngrep med lav risiko. Mange foreldre gir neppe sine barn et balansert kosthold, nok søvn og sunne TV-vaner. Den helsemessige ulempen er stor for barn som utsettes for røyking innendørs. Undersøkelser viser at barn som opplever at foreldre går fra hverandre kommer dårligere ut enn andre. Ingen ønsker likevel forbud. Det skal heldigvis mye til før staten intervenerer i livet til en familie. Vårt utgangspunkt må være tillit til at foreldre vil barna sine det beste. Det er ikke alltid lett å akseptere foreldres valg, men alternativet til å gi foreldre ansvaret, er faktisk et totalitært samfunn der staten tar over oppdragelsen av barn. Følg debatten på Aftenposten.no.

Del


Espen Ottosen er styremedlem i Skaperkraft. Han er ogsåleder for Skaperkrafts fagråd.Han er til daglig informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og daglig leder i Lunde Forlag. Han er en hyppig skribent i Aftenposten og andre medier. Han er forfatter av flere bøker. Han er utdannet teolog ved Menighetsfakultetet.
Torstein Husby er overlege dr.med og spesialist i håndkirurgi ved Oslo universitetssykehus, og er i tillegg en av Skaperkrafts stiftere.
Powered by Cornerstone