Minneord: p. Arnfinn Haram

Pater Arnfinn Harams bortgang søndag 10. juni er et stort tap, ikke bare for den Katolske kirke og tankesmien, men for det norske samfunn og hele Guds kirke.

Når en av Guds mest markante og uredde samfunnsdebattanter så plutselig går bort, vil tomrommet merkes. Men tapet av hans varme hjerte vil være enda større. Bror Arnfinn var en brobygger. Først og fremst mellom himmel og jord, men også troende imellom.  Med dyp innsikt og visdom, og samtidig evne til å lytte og vise forståelse, var han en samtalepartner som betydde mye for mange, også langt utover kirkens rekker. Så også for oss i tankesmien. Haram la stor vekt på fellesskapet i Guds rike, det gode fellesskapet med Herren som ikke minst oppstår i møte mellom mennesker, når Herren selv får være midtpunkt. Som den livsnyter han var, klarte han også på en sjelden måte leve et livsbejaende trosliv. Selv om han nettopp trodde på de eldgamle og klassiske dogmene var det ikke mørkt og trist over alvoret han samtidig bar. Ingen som virkelig møtte bror Arnfinn, stod helt urørt tilbake. Den unike kombinasjon av pasjon, innsikt og kommunikasjon var sjelden. Han ble et forbilde, en medvandrer, en venn. Bror Arnfinn levde et helhjertet liv for de saker han brente for; menneskers møte med Gud og for samfunnets utvikling. Innleggene til Klassekampen, Vårt Land og andre medier var like hyppig skrevet fra togturer og reiser som fra dominikanerklosteret på Majorstuen. Han brukte sin tid godt, og gjerne sammen med unge. Hans budskap, som han formidlet med liv og lære, blant annet til Norges unge kristne kan kanskje sammenfattes slik: Våkn opp fra den materialistiske dvale og følg din Herre. Haram var modig, uredd og klartenkt. Han var tydelig: landet er bygget på verdier inspirert fra Guds ord, og det har gjort oss godt. Nettopp derfor vil også hans penn og hans stemme savnes, ikke bare av oss i tankesmien, men også av motdebattanter som har mistet en dyktig meningsmotstander. Pater Haram var på en særlig måte opptatt av de svakeste, de utstøtte og de fattige, både nasjonalt og internasjonalt. Rettferdighet og fordeling var viktige tema for bror Arnfinn. Søken etter løsning på den skjevfordeling vår økonomiske orden legger opp til, lot han aldri slippe taket. For oss i tankesmien var han en stor støttespiller. Da inititiativet til Skaperkraft for få år siden ble tatt og Haram utfordret til styreplass, var svaret umiddelbart ja. Foruten å bidra til større meningsbredde internt var han en spesiell drivkraft i at jevnlige samlinger for skribentene våre var viktige. Vi måtte samles og bryne oss på meninger. Hans intellektuelle kraft ble en av våre motorer, som nå så alt for tidlig er stilnet. Måtte Mesterens ord om hvetekornet, som faller til jorden og dør men så bærer mangedoblet frukt, være resultatet av Harams alt for tidlige død. Han vil utvilsomt stå igjen som et forbilde for mange av oss, som nok også iblant vil tenke; hva ville Arnfinn ha gjort.