Arbeiderpartiet – uten grenser?

Ved å tillate eggdonasjon rydder Arbeiderpartiet veien for surrogati.

Når Arbeiderpartiet foreslår drastiske endringer i bioteknologiloven som skal revideres til våren, nærmer vi oss en situasjon hvor også surrogati vil måtte tillates. Det nye i Aps forslag er for det første å tillate eggdonasjon; for det andre å tilby assistert befruktning også for enslige kvinner; og for det tredje donasjon av befruktede egg. Aps oppgitte begrunnelse for forslagene er kortfattet: Eggdonasjon er begrunnet i likestilling. Sæddonasjon har lenge vært tillatt ved mannlig infertilitet; da bør også eggdonasjon være en mulighet ved kvinnelig infertilitet. Assistert befruktning for enslige begrunnes ved at mange allerede skaffer dette på egen hånd, og at aleneforeldre kan være gode foreldre. Donasjon av befruktede egg følger nærmest logisk av at sæd- og eggdonasjon tillates. I dag er gjeldende lov slik at at ved assistert befruktning (blant annet prøverørsbefruktning) kan ufruktbare par hjelpes til å få barn. Dette skjer enten ved bruk av parets egne kjønnsceller, eller også ved donasjon av sædceller. Eggdonasjon er ikke tillatt. Det er et stort gode at ufruktbare kan få hjelp til å få barn, og nesten 4% av barn i Norge blir født etter assistert befruktning. Gifte og samboende kvinner, og fra 2009 også kvinner i likekjønnede parforhold, tilbys assistert befruktning. Til våren skal imidlertid bioteknologiloven revideres, og Arbeiderpartiet foreslår nå utvidelse av tilbudet for nye grupper. Ut fra Aps begrunnelse og partiets politikk på andre områder, mener vi å kunne identifisere tre tilgrunnliggende dogmer, som alle er problematiske: For det første synes Ap å mene at biologiske bånd er av liten eller i det minste underordnet betydning. At vi planlegger at barn som blir til ved assistert befruktning ikke skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, synes ikke å bekymre Ap nevneverdig. For det andre synes Ap å mene at ulike foreldrekonstellasjoner er like godt egnet til omsorg for barn. Men mot dette kan det blant annet hevdes at et barn som er planlagt å vokse opp med bare én forelder, er sårbart; hva hvis forelderen faller fra? For det tredje, Ap synes forpliktet på det liberale dogme om at livsstiler og preferanser skal likebehandles. I et notat som er tilgjengelig på Skaperkraft.no utdyper vi disse resonnementene. Med bakgrunn i Aps argumentasjon og disse dogmene vil i neste omgang mannlige homofile par og enslige menn kunne kreve statlig hjelp til å få barn, ved hjelp av surrogatmødre. Ap aksepterer ikke i dag surrogati, men de vil få vansker med å finne prinsipielle grunner imot det. Kimen til aksept av surrogati ligger allerede i deres egen argumentasjon, og vi påstår at tanken kun trenger å modnes før Ap også vil innse dette. Tre resonnementer som støtter dette: Når egg- og embryodonasjon skal være tillatt, er de sosiale foreldrene (som oppdrar barna) andre enn de genetiske foreldrene. Hvorfor kan ikke også fødemoren være en annen? Etter Aps forslag vil menn og kvinner der kjønnscellene ikke kan benyttes i assistert befruktning kunne få barn, gjennom donasjon. Men en viktig gruppe, kvinner som selv ikke kan bære frem barn, for eksempel på grunn av misdannelser i livmor, vil stå uten et tilbud. Disse kan bare få barn gjennom surrogati. Og når Ap anerkjenner likekjønnede kvinnelige par samt enslige kvinner som like gode omsorgspersoner som ulikekjønnede par, er de også forpliktet til å anerkjenne enslige menns og mannlige homofile pars omsorgsevne. Hvis disse gruppene skal hjelpes til å få barn, må det bli gjennom surrogati. Ap vil ikke snakke om surrogati, og mener det "forkludrer debatten" (Dag og tid 24.8). Men de bør snarere innse at deres egen logikk vil lede dem til å akseptere også dette i tidens fylde. Og den lite spiselige konklusjonen bør igjen få dem til å revurdere sine tilgrunnliggende, problematiske dogmer. Følg/delta i debatten videre på Verdidebatt.