Fastleger presses ut

Helse- og omsorgsdepartementet angriper trosfriheten når de avviser at fastleger kan reservere seg mot å henvise pasienter til abortinngrep.

Leger som mener at menneskefosteret har ukrenkelig rett til liv, og som derfor ikke ønsker å være delaktige i at friske fostre aborteres, kan fra nå av verken søke jobb, eller arbeide, som fastlege i det norske helsevesenet. Dette kan bli den direkte konsekvensen av et rundskriv som Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut i høst. Her ble det sagt: "Allmennleger og fastleger tilknyttet den kommunale helse- og omsorgstjenesten har i dag ingen lov- eller forskriftsfestet rett til å reservere seg av samvittighetsgrunner. Dette gjelder for eksempel oppgaver knyttet til (…) abort." Denne bestemmelsen er absolutt, og kan ikke fravikes: "Det er ikke anledning for kommunen og fastlegen til - gjennom avtale - å bli enige om å innsnevre fastlegens listeansvar, herunder å avtale at fastlegen av samvittighetsgrunner ikke skal utføre visse oppgaver." (Rundskriv I-4/2011). En slik statlig praksis står imidlertid i direkte motsetning til en resolusjon som er fattet av Europarådet, som Norge er medlem av. Resolusjon 1763, punkt 1, lyder slik: "Ingen person, sykehus eller institusjon skal tvinges, holdes ansvarlig eller diskrimineres på noen måte fordi man nekter å utføre, akseptere, hjelpe til med eller henvise til ["submit to"] et abortinngrep (…) eller noen annen handling som vil medføre at et menneskefoster eller embryo dør, uansett hva som er årsaken." Resolusjonen fastholder her eksplisitt retten til å reservere seg mot å henvise til et abortinngrep, og ingen skal diskrimineres fordi man gjør bruk av denne retten. Resolusjonen ber videre eksplisitt om at myndighetene finner fleksible løsninger på dette området. Man ber medlemsstatene om å "garantere retten til samvittighetsreservasjoner i samband med deltagelse i den medisinske prosedyren det er tale om." Dette inkluderer da også henvisning, som referert ovenfor. Samtidig ber man myndighetene om å "forsikre seg om at pasientene blir informert om samvittighetsreservasjoner i god tid, og at man blir sendt videre til annet helsepersonell." (Punkt 4.1-2). En slik fleksibel praksis går derimot Helse- og omsorgsdepartementet imot. De avviser at fastleger kan reservere seg mot å henvise til et abortinngrep, og gir i praksis yrkesforbud for fastleger som ønsker å reservere seg. Norge er ikke lenger et moral- og livssynsmessig enhetlig samfunn. Det er derfor i et større perspektiv nødvendig å føre en bred og konstruktiv offentlig debatt om hvilke etiske standpunkter som er religiøst og rasjonelt begrunnet, og som det offentlige helsevesenet derfor bør respektere og gi rom for. Det kan understrekes at den grunnleggende reservasjonsretten støtter seg på et bredt grunnlag av sterke religiøse, filosofiske og naturvitenskapelige argumenter. Se for eksempel Francis Beckwith "Defending Life", eller Robert P. Georges "The Clash of Orthodoxies" for saklige og gjennomtenkte presentasjoner av klassiske moralposisjoner. Det er urimelig å hevde at deres posisjoner er rasjonelt underlegne mer sekulærhumanistiske posisjoner. Det bør derfor være en selvfølge at norske myndigheter tar blant annet Europarådets resolusjon til etterretning og tilkjenner fastleger en bred reservasjonsrett i denne saken. Alternativet vil innebære at staten på en intolerant måte overkjører minoriteter som har velbegrunnede og samvittighetsbaserte standpunkter om moral og menneskeverd.