Er 16. oktober viktigere enn 17. mai?

Det kan nok diskuteres, og ikke bare fordi datoen er usikker. Men Olavs dåp var starten på en ny tid som er lett å undervurdere. For dette handlet om mer enn makt og misjon.

Rouen var ikke en by han tilfeldigvis var innom. Dette var normannernes hovedstad, de som senere erobret England og skulle spille en sentral rolle også i Middelhavet, ikke minst på Sicilia.

Den 18-årige Olavs flåte ankom Rouen i 1012 midt under to vekkelser. Den ene handlet om fromhet og inderlighet, personlig omvendelse til Jesus. Men også den andre kan knyttes til en kristen visjon. For hertug Rikard II (963-1026) var det viktig å reetablere den klassiske kunnskapstradisjonen, som kirken hadde forsøkt å ta vare på.

Vi har ingen kilder til hva Olav lærte i Rouen, men han gikk ikke bare inn døren og ble døpt. Dåpen skjedde ett til to år senere. Han skal ha ført lange samtaler med erkebiskopen. Det er vanskelig å tro at han ikke mottok noen former for opplæring, som at alle mennesker har verdi og at idealene ikke var egen og ættens ære, men ydmykhet, rettferdighet og gode lover.

I de lange vinterkveldene må Olav ha snakket med flere som kunne mer enn å bruke øks. Dette er et sted der lærdom står sentralt. Når Olav reiser med biskoper til Norge, er det som å ta med seg professorer i juss, astronomi og statsvitenskap.

Det er mulig å forstå kristningen som det motsatte av et vikingtokt. Da normannerne og andre vikinger plyndret på 8- og 900-tallet, raserte de klostrenes boksamlinger. Ødeleggelsene i Normandie fortsatte til hertugen på 960-tallet fikk sterkt og stabilt nok styre til å begynne gjenoppbygging.

Vi ser samme utvikling i andre områder. I Reims opprettet matematikeren Gerbert fra Aurillac (946-1003), senere pave Sylvester II, et stort bibliotek og en skole for klassiske fag, «de syv frie kunster», fra grammatikk til astronomi.

Også Richard trakk til seg lærde fra mange land, inkludert grekere og armenere. En viss Simeon kunne egyptisk, gresk, latin, syrisk og hebraisk. Den fremste lærde var Dudo (965-1043), så godt kjent med latinske forfattere at han kan ha studert under Gerbert. Også Dudos juridiske kompetanse kom til nytte. Vi har fortsatt traktater han må ha arbeidet på mens Olav var i Rouen. 

Hertugen ønsket at Dudo skrev normannernes historie, ikke minst for å vise kontrasten mellom norrøne røvere og kristne fyrster. Resultatet var et ambisiøst verk som fortsatt studeres med interesse, selv om Dudo hvitvasket fyrstenes fortid og var vel så opptatt av gode historier som god historie.

Enten Olav fikk møte Dudo eller ei, må idealene fra Karl den store ha blitt løftet frem. En kristen stat skulle bygge på lærdom og lover. Målet var den gode fred. Den rettferdige konge skulle styre med nåde og visdom, sannhet og rettferdighet. Selv om forskjellen mellom ideal og virkelighet ofte ble brutal, må Olavs visjon om et kristent sentralkongedømme ha vært mer enn et maktspill.

Det er nok ikke tilfeldig at han skal ha kalt sitt kongelige langskip for Karlshöfði, Karls-hode, etter Karl den Store.

Vi vet ikke om de biskopene Olav hadde med seg, men Grimkjell kom fra en rik lærdomskultur på de britiske øyer, med lysende skikkelser som Bede og Alcuin. Vikinger hadde rasert biblioteker også i England, men naturfilosofiske verk som Isidores De Natura Rerum var tilgjengelige på 900-tallet. Klosteret i Glastonbury ga en bred allmenutdannelse.

 Olavs biskoper skulle fremme både kristen tro og mer humane lover. Hva som konkret skjedde på Moster i 1024 er uklart, men det banet vei for lover som bidro til at individet ble viktigere enn ætten. Det ble forbudt å sette barn ut for å dø. Det ble et ideal å frigi treller. Flerkoneri og tvangsekteskap ble forbudt. Lovene la stadig mer vekt på omsorg for syke og fattige. Vi fikk en skriftkultur, skoler og bøker.

På 1100-tallet reiste ikke nordmenn til Frankrike i viking, men for å studere.

Olavs dåp i Rouen førte med seg en revolusjon som skapte et nytt Norge. Det er i det minste verdt en kommentar.

(Kommentaren først publisert i Vårt Land, 16.oktober 2020)