Jeg vil dø

Døden er allmennmenneskelig samtidig som den rører ved det inderlig

menneskelige, det eksistensielle. Derfor er døden som fenomen særlig

egnet til å fange betydningsfulle aspekter ved samfunnets ånd – dets

dype strukturerer generelt og dets underbevisste menneskesyn spesielt.

I dette essayet analyserer Randi Dorthea Espegren Masvie og Andreas

Espegren Masvie nettopp døden. Det gjør de ved å utforske det moderne

dødsønsket slik det utfolder seg i vårt eget samfunn og gir seg til

kjenne i samtalen om liberalisering av dødshjelp. Hvilke premisser forutsettes

når det argumenteres om dødshjelp? Bør vi godta dem? Hva

forteller disse premissene om samfunnets menneskesyn og hvordan

dette er i endring?

Det er først og fremst det moderne dødsønskets juridiske og filosofiske

aspekter essayet griper fatt i, men også sosiologiske, samfunnspsykologiske

og idéhistoriske betraktninger hentes frem. Det fortelles dessuten en

rekke dødsberetninger, som forfatterne har samlet fra leger og pårørende

i Nederland – som liberaliserte dødshjelp like etter tusenårsskiftet.

 

Randi Dorthea Espegren Masvie (f. 1992) er

jurist fra Universitetet i Bergen.

Andreas Espegren Masvie (f. 1992) har en

bachelor i økonomi og administrasjon ved Norges

Handelshøyskole og studerer nå filosofi og teologi

ved University of Oxford.