Andreas Espegren Masvie
Andreas Masvie er redaktør i Mentsch Magazine (https://www.mentschmagazine.com). Han har en bachelorgrad ved NHH, og studerer filosofi og teologi ved University of Oxford.
Finnes en god dødshjelpslov?
Enhver dødshjelpslov vil over tid beveges mot ytterligere liberalisering. Konsekvensen blir at man skjærer bort de svakeste fra samfunnet.
Et krasjkurs i klassisk kristen seksualfilosofi
Skal vi tro de siste ukers jakt på Ropstad og Øystese, tolereres kristne snart ikke lenger i den liberale offentligheten.
Svendsens menneskerettighetsbrudd
Selv om det selvsagt finnes menigheter som forkynner på en slik måte at barna får en uheldig og unødig belastning, er Svendsens religionskritikk både malplassert og autoritær.
Kirken er politisk
Ettersom kirkens rolle er å forandre mennesker, er dens rolle også å forandre politikken.
Om å outsource det menneskelige
Bioteknologirådet mener at man i fremtiden kan «få barna levert». Det vil si at svangerskapet outsources. Hvordan skal man tenke rundt dette?
Skråplaneffekt og diskriminering
Vi kommer ikke utenom skråplaneffekten når vi diskuterer aktiv dødshjelp.
Mer kjærlighet?
Å åpne for tre juridiske foreldre vil være å institusjonaliserer enda mer familiekonflikter enn det vi allerede har.
Frihet i forsakelse
Liberalere må begynne å se friheten i selvtukt. Sant å si forutsetter liberale ideer en slik frihetsforståelse.
Et menneskeverdig samfunn
Man blir begeistret for liberale ideer når man leser Lars Peder Nordbakkens Liberale tenkere for vår tid. Samtidig blir man oppmerksom på utfordringene som oppstår når man snakker om en slik tradisjon.
De belugaliberales forakt
I beste fall kan det amerikanske presidentvalget fungere som en slags forsonende renselsesprosess – at samfunnets eliter drives ut av sine sirkler og tilbake til dem de hevder å representere.
Tydelig eller ubetydelig
Når et parti får drøye fire prosentpoeng, kan det ikke føre en politikk som rører ved alle samfunnsområder. KrF bør definere seg selv tydeligere – ellers risikerer partiet å bli ubetydelig.
Jeg, Khomeini
Eivind Buenes essay «En mørkeblå Gud» preges av sulten opportunisme. Virkelighet forvrenges og mennesker fremmedgjøres – slik at Buene kan kapitalisere på eget bokprosjekt.
En sekulær utopi
Solhjell og Raknes forteller om hva slags Norge de kunne ønske seg. Men tror de virkelig at det finnes noe slikt som en «livssynsnøytral» stat?
En gud i modernismens bilde
I mørket av et stadig mer sekulært samfunn, kan kirken stråle enda vakrere enn før. Men det forutsetter en fornyet intellektuell og handlende konservatisme.
Et sekulært eksil
På grunn av kristen passivitet, er Vesten på vei inn i et sekulært eksil. Dersom samfunnet fortsatt skal akseptere kristen praksis, må man sørge for at eksilet forblir liberalt.
Den frivillige gaven
Mennesket, fortelles det i den judeo-kristne skapelsesberetningen, er individer som blir til ved relasjoner. Her ligger det en fascinerende spenning. Samtidig som fellesskapet er en nødvendighet, må det velges frivillig.
Sterris intellektuelle latskap
Religionskritikk uten logikk eller vitenskapelighet.
You can’t have it both ways, Sterri
Ved å argumentere for at det er galt å drepe dyr fordi de føler smerte, gjør Aksel Braanen Sterri seg logisk forpliktet til å argumentere for en radikal innskrenking av abortloven.
En grunnløs bekymring
De økonomiske strukturene er i endring. Og det er spesielt to krefter som driver endringene: teknologisk effektivisering og delingsøkonomi. Hvordan vil disse kreftene prege den generelle samfunnsutviklingen?
Hershey-metoden
En forbrukerkampanje mot en sjokoladeprodusent gir innsikter i hvordan man kan bekjempe moderne slaveri.
Kristendommens ektefødte barn
Det er forunderlig hvordan det kristne stadig tvinges inn i et motsetningsforhold til liberalismen og dens beslektede forordninger, som markedsøkonomien. Denne myten sirkuleres også i Vårt Lands spalter.
Når konservativismen blir nostalgisk
I sin analyse av kristenkonservativismens krise, greier ikke Jan Bygstad å skille det vesentlige fra det uvesentlige, budskapet fra dets uttrykk.
Notat: Åtte tiltak for å bekjempe det moderne slaveriet
I dette notatet fremlegges status quo for menneskehandel, også kalt det moderne slaveriet. Hovedfokuset rettes mot situasjonen i Norge, og hva man kan gjøre for å bekjempe denne kriminaliteten.
Åtte tiltak for å bekjempe menneskehandel
Det finnes slaver i Norge. Skaperkraft har utarbeidet åtte forslag for å bekjempe menneskehandel.
Menneskehandel, en økonomisk kriminalitet
Menneskehandel, også kalt det «moderne slaveriet», regnes som verdens tredje største kriminelle industri. Vet du at det også finnes slaveri i Norge?
Vårt tapte paradis
I kveld, slippes tredje sesong av Netflix-serien House of Cards. I likhet med Macbeth kan House of Cards forstås som en fortelling om ur-fallet, om hvordan og hvorfor menneskenaturen ble korrumpert.
Et forsvar av tiggeren
Justis- og Beredskapsdepartementet har lagt ut på høring et forslag om nasjonalt forbud mot tigging. Dette er et inkosistent og illiberal lovforslag.
Den klassiske liberalismens indre spenninger
Den norske Grunnloven tar utgangspunkt i den klassiske liberalismen. Og dermed finner vi de samme spenningene også i vårt samfunnsliv. Vi må forstå disse spenningene for å kunne forstå oss selv.
Immaterielle mennesker
Påstanden om at mennesket ikke kan reduseres til det rent materielle, vekker både forakt og harselas. Men at mennesket skulle være rent materielt, er en logisk umulighet.
Memento mori
Selvmordet er den endelige eskapisme. Er våre ulike former for midlertid eskapisme en underbevisst streben etter døden?
Produktivitetskoden
Norges velferd er avhengig en fornyet produktivtetsvekst. Samfunnet bør kanskje begynne å se på arbeid og gründerskap som et forvalteransvar igjen.
En nonnes overgangsrite
Den italienske filmen Ida er en fortelling om åndelig modning. Og nettopp det kan vi trenge en liten leksjon i.
Troen på det absurde
«Jeg ønsker et sorteringssamfunn,» konkluderer Sterri. Men premissene som leder til denne konklusjonen, er både utilstrekkelige og usammenhengende.
Reservasjonsretten i lys av Locke og Adams
I forrige uke skrev Morgenbladet om âSamvittighetskvalerâ pÃ¥ lederplass. Konklus- jonen var klar: âAbort- spørsmÃ¥let er komplisert. Men det er ikke legene som skal drive polit- ikk pÃ¥ dette omrÃ¥det.â I lys av John Locke og Adam Smiths teorier, mÃ¥ vi riktignok resonnere annerledes.
Sannhetens bevissthet
Er mennesket grads- eller vesensforskjellig annet liv? Det er heller oppsiktsvekkende at man har bundet seg slik til den fysiske empiri i denne diskusjonen: Er det ikke vår åndelighet som skiller oss fra øvrige vesener? Er det ikke her vi finner vår menneskelighet?
Å skjemmes over frihet
Når er det best at kvinnen føder sine barn? Hvor mange? Når skal disse barna sendes i barnehage?
Anstendig kvinnekamp
Begrepet «anstendighet» klinger ikke like friskt i alle ører. Men flere Princeton-studier antyder at begrepet kanskje bør forme strategien for fremtidig kvinnekamp.
Troen må ikke gjemmes bort
I stedet for å gjemme troen bort, bør flere kristne akademikere stikke hodet frem i samfunnsdebatten. Den kristne virkelighetsforståelsen kan bidra til å utfordre eksisterende tankemodeller.
Et menneskevennlig forbud
Når surrogati fortsatt bør forbys, er det fordi det kun er på denne måten barnets rettigheter tas hensyn til uten å underlegges voksnes egeninteresser.
Nu hvil Dig, Borger
Søndagen har tradisjonelt vært en dag for offentlig hvile. De dager kan snart være talte. Og da er tiden kanskje inne, gode borger, for å fundere litt over hvilen.
Journalistikkens trege erkjennelse
Er det ikke på tide at journalister gjør som historikerne og erkjenner at Kirken ikke nødvendigvis prøvde å bekjempe vitenskapen?
Noe å lære av Hans Nielsen Hauge
Et sterkere ønske om å bygge både bedrift og samfunn er nødvendig skal vår kapitalisme forbli bærekraftig. I norsk næringslivshistorie kan vi lære av Hans Nielsen Hauges entreprenørskap.
