Den mørke asyl-alliansen

- Det ble 1–0 til Frp i asylbarn-saken. Gratulerer med førsteplass i nasjonalegoisme, skrev Marte Gehardsen og Geir Lippestad fra Agenda, i Aftenposten, sist fredag.

Noen timer senere går Venstre-leder Trine Skei Grande på talerstolen i Tromsø, hun skal forsikre sitt landsmøte om at det er Arbeiderpartiet som er asylverstingen. Ap fikk kritikk både for sin maktarroganse og en inhuman asylpolitikk.

Det er noe merkelig med asyldebatten. De store partiene sitter åpenbart med bakgrunnstall som viser at man bør fronte en restriktiv asylpolitikk, samtidig erkjenner også de at det er upopulært å være de som deporterer vel integrerte barn til krigsherjede områder. Derfor fikk vi til slutt en asylavtale som alle partier på Stortinget støtter.Nå skal man hente hjem noen av de barna som et stort flertall på Stortinget mener skulle sendes ut. De mange utstendte asylbarna var ikke noe problem for Stortinget før Bergens Tidende begynte å grave. Tallene fikk ansikter. Statistikken forsvant til fordel for historier. Vi vet nå hvem Shaimaa er. Et av verdens mest velstående land sendte henne til Jemen. Akkurat nå har de flyktet fra bomberegnet. Men Shaimaa er forstatt i Jemen.

Asylbarna treffer oss alle, men det er ikke bare her at mange innser urettferdigheten med dagens asylpolitikk.

I en rekke konvertittsaker har UNE etterhvert etablert en egen definisjon av trosfrihet, hvor retten til trosutøvelse er tatt ut, til tross for at dette er slått fast av både vår egen grunnlov og FNs menneskerettighetserklæring. I stort antall sendes konvertitter til land hvor man  risikerer fengsel, tortur og forfølgelse for at du har skiftet tro. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde(Frp) er en av dem som har diskutert innvandring i mange år, han er kjent som en av Løvebakkens mest kritiske til innvandring. Til tross for dette har han det siste året engasjert seg personlig i å hjelpe familien Hekmatara(bildet) som ble tvangsutsendt ifjor. - Slik jeg forstår det er dette ein familie som har konvertert fra islam til kristendom og som er positive bidragsytere i sitt lokalmiljø. Dette er mennesker Norge trenger, og jeg forstår ikke hvorfor de skal sendes ut av landet, sa Christian Tybring-Gjedde til NRK 15. januar i fjor. Vel, dette er den politikken Frp, Ap og Høyre sammen står for. Som Tybring-Gjedde, forstår ikke tankesmien Agenda hvorfor man har en fører en slik politikk. Mange av Arbeiderpartiets tilltisvalgte skjønner det heller ikke. Folk flest skjønner det ikke. Likevel er norsk asylpolitikk lammet av en mørk asylallianse mellom de tre største partiene. Uten små partier på vippen ville det vært enda verre.

Kommentator Svein Egil Omdal skrev i helgen en svært interessant analyse av Jonas Gahr Støres bevegelser i asylpolitikken. «Der Siv går i asylpolitikken, følger Jonas stille etter».

Historien rundt asylbarna er jo at sentrumspartiene prøvde å få med Arbeiderpartiet på et vedtak om ny saksbehandling. Dette ble kontant avvist. Nå som regjeringspartiene også går med på ny saksbehandling, kom plutselig Ap tilbake og hevder at dette er noe de også synes er fornuftig. Tankesmien Agenda fremfor noen, burde kommentert dette. I stedet prøver man å score billige poeng. Det hjelper dessverre ingen. Frykten for å miste velgere på asylsaken, har til nå vært større en frykten for å sende ut barn til krigsherjede områder. Når skal man forstå at norsk asylpoltiikk trenger fullstendig omlegging? Hverken Venstre eller Agenda trenger å lete etter hvem som er verst av partiene, alliansen mellom de tre store gjør at asylpolitikkens verste sider har bred oppslutning. Angrip den.