Våre barnebarn vil skamme seg

Etter å ha besøkt noen av flyktningene på grensen til Syria, snakket med de lokale myndighetene og studert hvordan Norge tidligere har klart å ta imot mange flyktninger, er jeg overbevist om at vi bør si ja til 10.000 medmennesker. Noe annet vil være en historisk tabbe. «Det hadde ikke hjulpet om dere var her i fire dager, jeg hadde ikke hatt nok tid til å fortelle deg hvilke grusomheter vi har sett.» Ordene kommer fra en bestemor, full av tårer, sittende i teltet på tyrkisk side av grensen til Syria. Hun er en av 1,5 millioner flyktninger i Tyrkia akkurat nå. Libanon skal ha tatt i mot 1,3 millioner, mens Nord Irak (Sør-Kurdistan) trolig har 1,6 millioner flyktninger boende hos seg nå. I tillegg har du alle i Syria som er internt fordrevet, som skal være nærmere åtte millioner mennesker. Det er ufattelige tall, og det sier seg selv at man klarer ikke å hjelpe disse hvis ikke mange stiller opp, svært mange må gjøre en jobb. I rike og langstrakte Norge diskuterer vi om vi skal ta i mot flere enn 1000 flyktninger fra krigsherjede Syria. Noen synes vi er et for lite land til å ta i mot flere, med kun fem millioner innbyggere vil vi ikke klare integreringen. Fattige og allerede hardt pressede Libanon har altså tatt imot 1.3 millioner flyktninger. Det er et land med en befolkning på cirka fire millioner og har en geografisk størrelse som kan sammenlignes med Rogaland. Prøv å fortell dem at Norge ikke kan hjelpe flere enn 1000 flyktninger. I 1992 tok Norge i mot 13.000 flyktninger fra Bosnia, og i 1999 tok vi i mot 8000 kosovoere. Begge historiene er verdt å se nærmere på. SSB analyserte blant annet hvordan bosnierne ble integrert. Det fantastiske den gangen var at veldig mange kommuner stilte opp, hele 272 av landets 430 kommuner tok i mot flyktninger det ene året. Nå er konklusjonen til SSB at: • Sysselsettingsprosenten er langt over gjennomsnittet for innvandrere • De aller fleste har høyere utdannelse • Lav ledighet i gruppen • De representerte et markant unntak når det gjelder å ha kontakt med naboer daglig • Norskferdighetene er gode Så kan man kanskje si at det vil bli mer krevende å få til en vellykket integrering av syriske flyktninger. Det er godt mulig, men så har vi også langt mer erfaring med å ta i mot mange flyktninger, nå, enn det vi hadde på 90-tallet. Dersom kommunene stiller opp, er det mulig å ta i mot langt flere enn 10.000. Mange sier vi bør heller hjelpe flyktningene der de er nå. Særlig er dette ord som kommer fra de som trenger å profilere en restriktiv innvandringspolitikk for å beholde oppslutningen. Det er ikke vanskelig å være enig i at man bør hjelpe mennesker nærmest mulig der de hører hjemme. Men disse som mener at dette står i motsetning til å ta i mot 10.000 flyktninger, kan neppe ha satt seg særlig mye inn i situasjonen. For det første snakker vi om overfylte flyktningeleire, mange med svært dårlige forhold. Barn mister skolegang, det eksisterer ikke tilstrekkelig helsehjelp og de som trenger psykisk oppfølging får lite eller ingenting. Belastningen på nabolandene er alt for stor og er på ingen måte forsvarlig for de som bor der, eller de som har sagt seg villig til å hjelpe.

Ekstreme ødeleggelser

Et annet viktig poeng er at ødeleggelsen i de områdene mange av flyktningene kommer fra er så enorm at det vil ikke bli noen retur med det første. Det vil ta flere år å bygge opp igjen byene det såkalte Islamsk Stat og andre har ødelagt. Ta for eksempel den syriske byen Kobani. De har fått ødelagt all infrastruktur (strøm, vann, veier osv.) og de lokale myndighetene sier at minimum 80 prosent av byen ligger i ruiner. Dessuten er ikke kampen mot IS ferdig med det første, det vil trolig gå flere år før man kommer skikkelig i gang med gjenoppbyggingen enkelte steder. Noen byer vil også være lammet i mange år på grunn av landminer og ulike eksplosiver, som må ryddes før man begynner gjenoppbyggingen. Det vil altså ikke være noe hjem å returnere til med det første. Det er noe alvorlig galt med AS Norges helsetilstand dersom vi ikke tar oss råd til å hjelpe de som trenger det aller mest. Jeg lurer på hva vi hadde tenkt hvis situasjonen var motsatt, hva hvis det var Norge som var herjet av krig og vi flyktet til elendige forhold i overfylte svenske og danske flyktningeleire, mens verdens rikeste land, kunne kun hjelpe noen ytterst få utvalgte. For de hadde ikke plass i herberget. Til Dagbladet 18. mars sa nestleder i Frp, Per Sandberg, at å ta i mot 10.000 flyktninger ville være vanvittig. Jeg er glad de ikke selger Dagbladet i Kobani.