Har ikke Erna Solberg lyst på 4 nye år?

Mens Anders Anundsens parti-venner mener han er det beste som har skjedd norsk innvandringspolitikk, tar stadig flere i KrF og Venstre til orde for mistillit. Er det bare sutring fra sentrumspartiene?

Det er lett å glemme hva saken egentlig handler om når TV 2 og andre tar oss med til høringen på Stortinget. Kontroll- og konstitusjonskomiteen er, som de skal, mer opptatt av om statsråden feilinformerte Stortinget, enn hva han faktisk har gjort. Hva har han sagt til politiet, hva politiet oppfattet og hvilke rutiner har de. Interessante spørsmål, men for alle oss som er utenfor stortingsboblen, er det ikke informasjonsrutiner som trigger. Det er Ramtin på ni år som trigger engasjementet. Ramtin Hekmatara har bodd halve livet i Farsund, den lille sørlandsbyen hvor min kone vokste opp. Hele familien til Ramtin konverte til kristendommen og ble med i en pinsemenighet jeg har besøkt mange ganger. De ble sendt ut til Iran før sin egen rettssak kom opp. Ifølge NRK oppholder familien seg i et naboland nå på grunn av fare for familiens sikkerhet. Bergens Tidende har gjort mye bra i dekningen av asylskandalen som nå kan ødelegge for hele regjeringen. Men det de har gjort aller best og som er aller viktigst, er skildringene av de det gjelder. Jeg vil sterkt anbefale deg å lese mer om Ramtin og mange andre utsendte asylbarn. Noen ble født i Norge, andre har bodd her så lenge at de kun kjenner Norge som sitt hjemland. At KrFere og Venstre-politikere engasjerer seg sterkt i denne saken bør ikke overraske noen. Mange gikk inn i politikken nettopp pga slike saker. Det treffer hjertet. I diskusjonene før sist stortingsvalg var asylpolitikken et av områdene som gjorde mange skeptiske til et samarbeid med Høyre og Frp. Derfor var det viktig å sikre seg gode avtaler på dette feltet. Det gjorde også partiledelsen i Venstre og KrF. Når man da opplever at denne avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, ja da er det mange der ute som blir provoserte, også de av oss som fortsatt ønsker en borgerlig regjering. Jeg for min egen del lurer på hva statsminister Erna Solberg tenker om 2017. Har man ikke lyst på fire nye år? Sett fra utlandet må Norge være et vanskelig land å forstå seg på. Antakelig like vanskelig som det er for mine små gutter på fire og seks år. De bor i verdens rikeste land, men ser at uskyldige barn sendes til krig, sult og fattigdom, De vet at vi har alt, men likevel ikke nok til å hjelpe de aller svakeste blant oss. Innvandringspolitiske hensyn trumfer barnas beste.

Venstre og KrF hadde ikke gitt sin støtte uten at man kom til enighet om asylpolitikken.

Jeg ser i sosiale medier at en rekke tilhengere av Anundsen beskylder Venstre og KrF for sutring og politisk spill. Men da har man ikke fått med seg mye. For dette er ikke et politisk spill. Det handler om barn som allerede er sendt ut til sult, krig og uro. Om våre egne barn. Pulter i våre klasserom som står tomme fordi politiet valgte å sende ut barn man var enige om at en ikke skulle prioritere å sende ut. Det hadde ikke blitt en borgerlig regjering uten at sentrumspartiene(Venstre og KrF) ga sin støtte. Venstre og KrF hadde ikke gitt sin støtte uten at man kom til enighet om asylpolitikken. Det bør ikke være vanskelig å forstå at de utsendte asylbarna er et problem. Et stort problem. Så stort at hele regjeringen sliter.