Vi er alle troende

I et pluralistisk samfunn trenger vi diskusjoner om livssyn. Men slike diskusjoner bør være informerte og saklige.

I en debatt som i utgangspunktet dreide seg om generell kunnskap og kompetanse, kritiserte professor Janne Haaland Matlary New Age-standpunkter på en noe flåsete måte. Helseminister Jonas Gahr Støre responderte så blant annet med å omtale den katolske kirkes motstand mot prevensjon som "farlig overtro." Kommentator i Aftenposten, Ingunn Økland, følger den 7. januar opp med en artikkel på Aftenpostens nettsider der hun omtaler både kristen tro og New Age som "overtro." I tillegg undres hun på om det i det hele tatt er mulig å diskutere disse livssynsspørsmålene åpent i dagens samfunn; det synes som om kristne trekker seg unna slike meningsutvekslinger. Nå er det lett å være enig med Ingunn Øklands understrekning om at det er behov for seriøs dialog og diskusjon om livssyn i Norge i dag. Det er i seg selv et viktig gode at borgere kan diskutere livssynspørsmål åpent. I tillegg er vi mange ulike livssynsgrupperinger i Norge, og vi skal finne felles løsninger for å leve sammen. Da trengs diskusjon og dialog. Kristne i Norge er neppe gode nok på dette. Her hviler et ansvar på dem, for å fremme sitt livssyn på en seriøs måte, også på det intellektuelle området. Dette er en utfordring som kanskje særlig Den norske kirke bør ta på større alvor. Men: På den andre siden hviler det et ansvar på debattanter som Støre og Økland til å bruke saklige og informerte argumenter når de uttaler seg offentlig om det kristne, eller det katolske, livssynet. Den katolske kirke og prevensjon Ta prevensjon som eksempel. Det er korrekt at Den katolske kirke ikke aksepterer dette. Begrunnelse er her både av teologisk og filosofisk art. Som Pave Johannes Paul II sa det i den sentrale pavelige encyklikaen "Humane vitae": "Det er ekteskapshandlingens [d. e. sex] fundamentale natur at den forener mann og kone i den næreste intimitet, men også at den setter dem i stand til å skape nytt liv – og dette skjer som et resultat av lover som er skrevet inn i menns og kvinners virkelige natur. Og dersom begge disse essensielle kvalitetene ivaretas – dvs. den forenende og forplantningsmessige – så beholder ekteskapet fullt ut sitt uttrykk av gjensidig kjærlighet, og dets innsettelse til foreldreskap, som er det høyeste ansvaret mennesket er kalt til. Vi tror våre samtidige er særlig i stand til å forstå at dette lærepunktet er i harmoni med menneskelig fornuft." Den katolske kirkes ekteskapssyn baseres altså på overbevisningen om at mennesket er skapt av Gud, med en særskilt natur, og at denne naturen må utøves i tråd med sine egne formål. Denne naturen inkluderer da også kroppen, og dens kjønnslige uttrykk. Det å aktivt hindre den forplantningsmessige siden av seksualakten, ses derfor på som en handling i strid med Guds skapervilje og naturretten. Prevensjonsmotstanden begrunnes derfor både med Bibel og filosofi, nærmere bestemt aristotelisk thomisme. Dette er for øvrig en type filosofisk retning med tilhengere i de høyeste lag av akademia også i dag. Man må gjerne være uenig i standpunktet (som her bare er presentert svært summarisk; se katekismen for mer). Men da bør man føre grunner for det. Å avvise Den katolske kirke på dette punktet som "overtroisk" er, for å si det forsiktig, ikke spesielt konstruktivt. Også sekulære livssyn bør diskuteres Lignende argumentasjon kan føres mot Ingunn Øklands påstander om at det kristne livssynet på generelt grunnlag skal regnes som "overtroisk." Begrunnelsen hun gir for denne påstanden, er svært svak. Hun henviser for eksempel ikke til de beste systematiske teologer i nyere tid, som Wolfhart Pannenberg, Robert Jenson, Karl Rahner eller Hans Urs von Balthasar. Deres fremstillinger av den kristne troen er naturligvis i dialog med moderne vitenskap og filosofi. Hun henviser heller ikke til systematiske verker av norske teologer i nyere tid. Nei, hun viser til en summarisk og karikert framstilling av den kristne troen, som er å finne i skribent Bjørn Stærks ellers velskrevne essay "Den skjulte minoriteten" (Aftenposten, 25. des. 2012). Med referanse til denne karikaturen avviser Økland hele den kristne troen som "overtroisk" og "utrolig." Økland har helt sikkert tenkt nøyere gjennom disse tingene. Men hennes konkrete argumentasjon her, fremstår dessverre ikke som spesielt konstruktiv. Den samme kritikken kan for øvrig rettes mot Matlary, når hun omtaler New Age som "dill." Men også sekulære livssyn bør utsettes for kritisk belysning. Ingunn Økland, for eksempel, hevder å være en "ikke-troende," og det er en ærlig sak. Mer problematisk er det at hun derfor selv hevder å være i en overlegen posisjon til å vurdere andres livssyn som "overtroiske". En slik posisjon må hun nemlig føre argumenter for. I postmoderniteten er det relativt godt anerkjent blant filosofer at det ikke finnes noe "nøytralt" eller rasjonelt overlegent livssyn som man skulle kunne komme fram til ved "ren fornuft." Dette opplysningstidsprosjektet har på mange måter strandet. Mange sekulære nordmenn vil for eksempel appellere til naturvitenskap som basis for sitt livssyn. Og det er vel og bra. Moderne naturvitenskap gir oss uvurderlig kunnskap som alle seriøse og tenkende mennesker må ta hensyn til. Men den er ikke vår eneste kilde til kunnskap, og alle mennesker må uansett innta en lang rekke med såkalte "metafysiske" standpunkter. Disse har å gjøre med menneskesyn, moral, virkelighetsforståelse, kunnskapstilegnelse, vitenskapenes grunnlag osv. Dette medfører at vi alle er troende, i større eller mindre grad. Diskuterer man livssyn og metafysikk, kan man da likevel diskutere hvilke standpunkter som fremstår som mest plausible, sett i lys av all tilgjengelig kunnskap. Men i denne diskusjonen er det ingen som allerede i utgangspunktet kan påberope seg en privilegert posisjon, heller ikke mennesker som avviser Gud og kristen tro. Kort sagt: Det er prisverdig å etterlyse seriøs livssynsdiskusjon, og Matlarys og Støres meningsutveksling viser også at det er interesse for slikt. En slik diskusjon bør da også inkludere ulike varianter av såkalte sekulære livssyn. Fremfor alt bør man legge vinn på at diskusjonen må skje med god vilje, og med presentasjon av saklige, velbegrunnede og informerte argumenter. Artikkelen er publisert i en noe redigert versjon  i Dagens Næringsliv 12.01.2013